Riggen_HomeLab_Storage_4 - itnett/FTD02H-N GitHub Wiki
La oss oppsummere og sette opp en komplett og optimal lagringskonfigurasjon for Proxmox-laben din, inkludert en detaljert partisjonering av M.2 NVMe-disken (1 TiB) og andre disker i riggen. Vi skal ta høyde for alle kravene dine, inkludert redundans, ytelse, og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.
- M.2 NVMe SSD (1 TiB): Brukes til Proxmox systemdisk, caching (L2ARC), SLOG (ZFS ZIL), swap, og fremtidige behov.
 - 2 x 1.6 TB SSD (zpool_vm): ZFS pool for VM-lagring.
 - 2 x 1.2 TB SSD (zpool_cont): ZFS pool for container-lagring.
 - 2 x 4 TB SATA HDD (zpool_cloudTier): ZFS pool for "cold storage" (backup, arkiver).
 - 1 x 500 GB SSD (zpool_image): Lagring for ISO-er, templates, og golden images.
 
Vi har en 1 TiB (1024 GiB) M.2 NVMe SSD tilgjengelig. På grunn av overhead fra partisjonering og filsystemer, antar vi at vi får rundt 931 GiB faktisk brukbar plass.
| Partisjon | Formål | Størrelse (32 GiB RAM) | Størrelse (64 GiB RAM) | Beskrivelse | 
|---|---|---|---|---|
/dev/nvme0n1p1 | 
Proxmox System (ZFS root) | 100 GiB | 100 GiB | Systemdisk for Proxmox. | 
/dev/nvme0n1p2 | 
L2ARC for zpool_vm | 100 GiB | 150 GiB | Cache for VM ZFS-pool for raskere lesetilgang. | 
/dev/nvme0n1p3 | 
SLOG for zpool_vm | 20 GiB | 20 GiB | Write log (ZFS ZIL) for VM ZFS-pool for raskere synkrone skriver. | 
/dev/nvme0n1p4 | 
L2ARC for zpool_cont | 75 GiB | 100 GiB | Cache for container ZFS-pool for å forbedre lesehastigheten. | 
/dev/nvme0n1p5 | 
SLOG for zpool_cont | 20 GiB | 20 GiB | Write log (ZFS ZIL) for container ZFS-pool. | 
/dev/nvme0n1p6 | 
L2ARC for zpool_cloudTier | 75 GiB | 100 GiB | Cache for kald lagring for raskere lesehastighet. | 
/dev/nvme0n1p7 | 
SLOG for zpool_cloudTier | 10 GiB | 10 GiB | Write log for kald lagring om nødvendig. | 
/dev/nvme0n1p8 | 
L2ARC for zpool_image | 25 GiB | 50 GiB | Cache for ISO- og image-pool for raskere tilgang til images og templates. | 
/dev/nvme0n1p9 | 
SLOG for zpool_image | 10 GiB | 10 GiB | Write log for image-pool. | 
/dev/nvme0n1p10 | 
Swap for Proxmox og VM-er/Containere | 32 GiB | 32 GiB | Swap-partisjon for å gi ekstra minnekapasitet utover fysisk RAM, spesielt for Proxmox, VM-er, og containere. | 
| Reservert plass | Fremtidige behov / buffer | ~464 GiB | ~339 GiB | Uparisjonert plass for fremtidige behov eller justeringer. | 
| Disker | Formål | ZFS Konfigurasjon | Beskrivelse | 
|---|---|---|---|
| 2 x 1.6 TB SSD (zpool_vm) | VM Storage Pool | ZFS Mirror (RAID1) | Lagring for VM-er, speilet for databeskyttelse og ytelse. | 
| 2 x 1.2 TB SSD (zpool_cont) | Container Storage Pool | ZFS Mirror (RAID1) | Lagring for containere, speilet for databeskyttelse og ytelse. | 
| 2 x 4 TB SATA HDD (zpool_cloudTier) | Cold Storage | ZFS RAIDZ1 eller RAIDZ2 | Lagring for sikkerhetskopier, arkiver, eller mindre I/O-krevende data, med redundans. | 
| 1 x 500 GB SSD (zpool_image) | ISO-er, Blueprints, Golden Images | ZFS Pool | Dedikert lagring for ISO-er, templates, og golden images. | 
- 
Systemdisk (ZFS root):
- 
100 GiB partisjon for Proxmox OS (
/dev/nvme0n1p1). - Brukes til å boote Proxmox og inneholder OS-filer.
 
 - 
100 GiB partisjon for Proxmox OS (
 - 
L2ARC og SLOG-konfigurasjon:
- Partisjoner dedikert til L2ARC (Lesecache) og SLOG (Write log) for hver ZFS-pool:
- L2ARC for zpool_vm: 100-150 GiB for raskere lesing av VM-data.
 - SLOG for zpool_vm: 20 GiB for raskere synkrone skriver til VM-poolen.
 - L2ARC for zpool_cont: 75-100 GiB for containere.
 - SLOG for zpool_cont: 20 GiB for raskere synkrone skriver til container-poolen.
 - L2ARC for zpool_cloudTier: 75-100 GiB for kald lagring.
 - SLOG for zpool_cloudTier: 10 GiB for kald lagring.
 - L2ARC for zpool_image: 25-50 GiB for ISO- og image-data.
 - SLOG for zpool_image: 10 GiB for image-data.
 
 
 - Partisjoner dedikert til L2ARC (Lesecache) og SLOG (Write log) for hver ZFS-pool:
 - 
Swap for Overprovisionering:
- 32 GiB partisjon som swap for å gi ekstra minnekapasitet utover fysisk RAM, spesielt nyttig når du har begrenset RAM (32-64 GiB).
 
 
- 
ZFS Pool for VM-er (
zpool_vm):- 2 x 1.6 TB SSD-er speilet i RAID1.
 - Dette gir robusthet og ytelse for VM-lagring.
 
 - 
ZFS Pool for Containere (
zpool_cont):- 2 x 1.2 TB SSD-er speilet i RAID1.
 - Dette gir rask tilgang og god beskyttelse for container-data.
 
 - 
ZFS Pool for Cold Storage (
zpool_cloudTier):- 2 x 4 TB HDD-er i ZFS RAIDZ1 eller RAIDZ2.
 - Sikker lagring for arkiver, backuper, eller annen kald data.
 
 - 
ZFS Pool for Images (
zpool_image):- 1 x 500 GB SSD.
 - Lagring av ISO-er, blueprints, og golden images.
 
 
| Beskrivelse | Størrelse | Plass brukt | Overhead Vurdering | 
|---|---|---|---|
| M.2 NVMe (1 TiB, faktisk 931 GiB): | Brukbar plass | 931 GiB | ~8-10% overhead for ZFS og partisjoner | 
| - Proxmox System (ZFS root) | 100 GiB | 100 GiB | ZFS metadata overhead inkludert | 
| - L2ARC og SLOG (Flere pools) | 335-400 GiB | 335-400 GiB | Avsatt for caching og logg | 
| - Swap-partisjon | 32 GiB | 32 GiB | Dedikert swap | 
| - Reservert plass | 464-339 GiB | For fremtidige behov | 
- Totalt Utnyttet: ~ 467-531 GiB for alle nødvendige funksjoner, med rikelig plass (~339-464 GiB) igjen for fremtidig bruk eller justeringer.
 - Plass til Overs for Utvidelse: Med god margin tilgjengelig for justeringer, fremtidig caching, swap-justering, eller andre behov.
 
Denne konfigurasjonen optimaliserer bruken av din 1 TiB M.2 NVMe SSD for å gi best mulig ytelse, robusthet, og fleksibilitet for Proxmox og alle dets VM-er og containere. Ved å strategisk allokere plass til system, cache, logg, og swap, balanserer vi ytelse og kapasitet, samtidig som vi tar høyde for fremtidig vekst og endringer.
Hvis M.2-disken skulle feile, har du også sikret at dataene dine på VM- og containerpoolene er beskyttet via ZFS RAID-konfigurasjoner, og du kan raskt gjenopprette systemet fra backup-lagring eller alternative disker.
La oss gå gjennom spørsmålene dine og lage en optimal konfigurasjon som dekker alle kravene dine:
Ja, du kan slette, øke eller redusere størrelsen på L2ARC (Level 2 Adaptive Replacement Cache) og SLOG (Separate Log Device) i fremtiden uten å tape data, men det krever litt planlegging:
- L2ARC er en lesecache for ZFS som lagrer data som nylig er blitt lest fra disken. Data i L2ARC er kopier av data fra ZFS-poolen, så det er ikke kritisk for dataintegritet hvis L2ARC-enheten fjernes eller endres.
 - 
For å endre størrelsen på L2ARC:
- 
Fjern eksisterende L2ARC: Du kan fjerne L2ARC ved å bruke 
zpool remove-kommandoen:zpool remove <zpool_name> <l2arc_device>
 - Opprett ny partisjon med ønsket størrelse på M.2-disken.
 - 
Legg til den nye L2ARC-enheten: Bruk 
zpool addtil å legge til en ny L2ARC:zpool add <zpool_name> cache /dev/nvme0n1pX
 
 - 
Fjern eksisterende L2ARC: Du kan fjerne L2ARC ved å bruke 
 
- SLOG brukes til å akselerere synkrone skriveoperasjoner. Data i SLOG er en logg av de siste synkrone skriverne, og ZFS vil automatisk skrive disse dataene til den primære lagringen.
 - 
For å endre størrelsen på SLOG:
- 
Fjern eksisterende SLOG: Fjern den ved å bruke 
zpool remove:ZFS vil sørge for at ingen data går tapt, siden alle synkrone skriver vil bli fullført før fjerningen.zpool remove <zpool_name> <slog_device>
 - Opprett en ny SLOG-partisjon med ønsket størrelse.
 - 
Legg til den nye SLOG-enheten:
zpool add <zpool_name> log /dev/nvme0n1pY
 
 - 
Fjern eksisterende SLOG: Fjern den ved å bruke 
 
Merk: Både L2ARC og SLOG kan fjernes og endres dynamisk uten datatap, men det er lurt å utføre disse operasjonene når systemet har lav belastning for å unngå ytelsestap.
La oss sette opp LVM (Logical Volume Management) for å sikre at Proxmox bruker riggens kapasitet optimalt og for å kjøre VM-er og containere effektivt.
Oversikt over Partisjonering: Vi skal bruke M.2 NVMe SSD som hovedsystemdisk for Proxmox, og deretter speile Proxmox OS til en av SSD-ene for å kunne gjenopprette ved feil.
| Disk | Formål | Partisjon | Størrelse | Beskrivelse | 
|---|---|---|---|---|
| M.2 NVMe SSD | Proxmox systemdisk (ZFS) | /dev/nvme0n1p1 | 
100 GiB | Primær partisjon for Proxmox installasjon med LVM og ZFS root. | 
| M.2 NVMe SSD | LVM for Proxmox VMs/CTs | /dev/nvme0n1p2 | 
200 GiB | Volumgruppe (VG) for VM-er og containere på høyhastighetslagring. | 
| M.2 NVMe SSD | Swap for Proxmox og VMs | /dev/nvme0n1p3 | 
32 GiB | Dedikert swap-partisjon. | 
| 2 x 1.6 TB SSD | ZFS pool for VM-er | zpool_vm | 
Hele diskene | Brukt til lagring av VM-er, speilet for databeskyttelse. | 
| 2 x 1.2 TB SSD | ZFS pool for containere | zpool_cont | 
Hele diskene | Brukt til lagring av containere, speilet for databeskyttelse. | 
| 2 x 4 TB SATA HDD | ZFS pool for kald lagring | zpool_cloudTier | 
Hele diskene | Lagring av sikkerhetskopier, arkiver, og mindre kritisk data med RAIDZ1 eller RAIDZ2. | 
| 1 x 500 GB SSD | Lagring for ISO og images | zpool_image | 
Hele disken | Dedikert til ISO-er, templates, og images. | 
- 
Installer Proxmox på M.2 NVMe med ZFS root:
- Velg ZFS RAID 0 under installasjon for systemdisk (
/dev/nvme0n1p1). - Opprett en LVM-thin volumgruppe (VG) på 
/dev/nvme0n1p2for VM-er og containere. 
 - Velg ZFS RAID 0 under installasjon for systemdisk (
 - 
Sett opp swap og andre partisjoner:
- Opprett swap-partisjonen (
/dev/nvme0n1p3) på 32 GiB. 
 - Opprett swap-partisjonen (
 - 
Konfigurer LVM-thin for VM-er og containere:
- Opprett en LVM-thin-pool for VM-er og containere:
lvcreate -L 200G -T pve/data-thin pve lvcreate -n vm-storage -V 200G --thinpool pve/data-thin lvcreate -n container-storage -V 200G --thinpool pve/data-thin
 - Dette gir fleksibilitet for lagring, og gir optimal ytelse og IOPS for VM-er og containere.
 
 - Opprett en LVM-thin-pool for VM-er og containere:
 
For å sikre at du kan starte opp samme Proxmox-miljø fra en av de andre diskene om M.2 ryker, vil vi opprette en backup-installasjon av Proxmox på en av SSD-ene i zpool_vm eller zpool_cont.
- Opprett en Kopi av Proxmox OS på en av SSD-ene:
 
- Installer en kopi av Proxmox VE på en av de eldre SSD-ene (for eksempel en partisjon på en av diskene i 
zpool_vm). - Bruk en partisjon som er stor nok (f.eks., 100 GiB).
 - Speil systeminstallasjonen fra M.2 til denne SSD-en regelmessig ved hjelp av 
rsynceller en annen synkroniseringsmetode. 
- Sette opp 
grub-bootloader for å støtte alternativ oppstart: 
- Rediger 
/etc/default/grubpå hovedinstallasjonen til å inkludere en fallback-entry for den sekundære installasjonen:GRUB_DEFAULT="saved" GRUB_TIMEOUT=5 GRUB_CMDLINE_LINUX_DEFAULT="quiet"
 - Oppdater GRUB og la det inkludere en oppføring for fallback til SSD:
update-grub
 
- Automatiser Backups av Konfigurasjon og Data:
 
- Bruk Proxmox-backup-verktøy for å ta regelmessige sikkerhetskopier av konfigurasjonen og VM-data til en ekstern lagringsenhet eller 
zpool_cloudTier. - Sørg for at alle konfigurasjonsfiler og VM-disker er inkludert i backupene.
 
- Fleksibilitet i L2ARC og SLOG: Du kan dynamisk endre størrelsen på L2ARC og SLOG på M.2 uten datatap.
 - Optimal LVM-oppsett: Bruk LVM-thin for å allokere lagring til VM-er og containere, og bruk dedikerte swap-områder.
 - Sikre Alternativ Oppstart: Installer en sikkerhetskopi av Proxmox på en av SSD-ene og konfigurer GRUB til å støtte alternativ oppstart.
 
Denne konfigurasjonen sikrer optimal ytelse, redundans, og maksimal utnyttelse av riggens kapasitet, samtidig som den beskytter mot feil på M.2 NVMe-disken.
La oss se på alternativene for å plassere en oppstartbar backup av Proxmox og evaluere hva som vil gi deg best balanse mellom ytelse, redundans, og bruk av tilgjengelig lagringsplass.
- Er backupen av Proxmox sikret av to disker?
 - Vil denne backupen redusere ytelsen på SATA-poolene?
 - Er det mer fornuftig å bruke en annen disk, som ISO-SSD-disken eller 2x4TB SATA-poolen, til denne oppstartbare backupen?
 
- 
Fordeler:
- 
Dataredundans gjennom ZFS Mirror: Hvis du oppretter en backup av Proxmox på en partisjon av en av diskene i 
zpool_vm, vil dataene bli speilet (RAID1), og du får beskyttelse mot diskkrasj. - Relativt høy ytelse: SSD-ene har høyere ytelse enn HDD-ene, noe som gir raskere oppstart og gjenoppretting sammenlignet med bruk av HDD-poolen.
 
 - 
Dataredundans gjennom ZFS Mirror: Hvis du oppretter en backup av Proxmox på en partisjon av en av diskene i 
 - 
Begrensninger:
- Redusert ytelse for VM-er: Selv om du bruker en liten partisjon til Proxmox-backup på disse diskene, kan dette potensielt påvirke ytelsen til VM-poolen (zpool_vm), spesielt hvis det skjer samtidig med tunge lese-/skriveoperasjoner.
 - Rotering av ytelsen på SATA SSD-poolene: Selv om dette ikke drastisk vil forringe ytelsen, vil det være mer effektivt å holde disse diskene dedikert til lagring av VM-er og containere.
 
 
- 
Fordeler:
- Ingen påvirkning på hovedlagringspoolene: Denne disken brukes til ISO-er, templates, og images, som ikke krever konstant høy I/O-ytelse. Å legge til en Proxmox-backup her vil ikke påvirke ytelsen til VM-er og containere.
 - Raskere ytelse enn HDD-poolen: SSD-en vil være raskere enn HDD-poolen for oppstart og systemgjenoppretting.
 
 - 
Begrensninger:
- Ingen dataredundans: ISO-SSD-en er en enkelt disk, så det er ingen speiling eller RAID-beskyttelse. Hvis denne disken svikter, vil Proxmox-backupen også gå tapt.
 - Mindre kapasitet: 500 GB gir mindre plass til sikkerhetskopiering og fremtidig utvidelse sammenlignet med større disker.
 
 
- 
Fordeler:
- God redundans: Ved å bruke RAIDZ1 eller RAIDZ2, kan du sikre dataene mot en eller to diskkrasj, noe som gir god databeskyttelse.
 - Stor kapasitet: Du har rikelig plass til sikkerhetskopiering, systemimages og fremtidig utvidelse.
 - Ingen påvirkning på primære VM/Container-pooler: Backup vil være på separate HDD-er som ikke påvirker I/O-intensive operasjoner for VM-er og containere på SSD-poolene.
 
 - 
Begrensninger:
- Lavere ytelse: SATA HDD-er vil ha mye lavere lese-/skriveytelse enn SSD-er. Dette betyr langsommere oppstart og gjenoppretting av Proxmox.
 - Mulig rotasjon av data på kald lagring: Hvis disse HDD-ene også brukes til andre sikkerhetskopier og arkiver, kan det redusere leseytelsen ytterligere.
 
 
- 
Opprett en egen partisjon på ISO SSD-disken for å lagre en kopi av Proxmox.
- Opprett en partisjon på rundt 100 GiB for Proxmox-backup og installer en kopi av Proxmox på denne partisjonen.
 - Denne metoden påvirker ikke ytelsen til VM- og container-poolene, og SSD-en vil gi raskere oppstart enn HDD-poolen.
 
 
- 
Opprett en egen ZFS pool for Proxmox-backup på HDD-ene:
- Installer Proxmox på en liten partisjon (f.eks., 100 GiB) på RAIDZ1 eller RAIDZ2 konfigurasjonen for å dra nytte av redundans.
 - Dette gir deg god databeskyttelse, men lavere oppstartshastighet.
 
 
- 
For optimal ytelse og ingen påvirkning på primærlagringspoolene, anbefales det å bruke ISO SSD-disken (500GB) for en oppstartbar backup av Proxmox. Dette gir rask oppstart og systemgjenoppretting uten å påvirke ytelsen til VM-er og containere.
 - 
For best mulig redundans, men med lavere ytelse, kan du bruke en av HDD-ene (zpool_cloudTier) i RAIDZ-konfigurasjon for sikkerhetskopi av Proxmox. Dette gir databeskyttelse mot flere diskkrasj.
 
Ved å implementere disse to alternativene, får du både rask ytelse og databeskyttelse for Proxmox-laben din.
La oss gå gjennom detaljene for å skreddersy konfigurasjonen din basert på dine behov og begrensninger. Du ønsker et miljø der du kan eksperimentere med CI/CD, lære ZFS-administrasjon, og utforske forskjellige teknologier uten risiko for kritisk datatap. Samtidig ønsker du å begrense slitasje på SSD-ene og sikre at systemet fungerer effektivt med 32 GiB RAM.
- 
L2ARC (Read Cache):
- Fylles opp med data som ofte leses fra ZFS poolen, men det avhenger av den tilgjengelige mengden fysisk minne (RAM) som ZFS kan bruke som ARC (Adaptive Replacement Cache).
 - L2ARC-størrelsen påvirkes av hvor mye fysisk minne som er tilgjengelig; ZFS bruker først ARC (RAM) før den begynner å bruke L2ARC.
 - L2ARC-cache vil ikke overskride mengden data som passer i ARC (RAM) pluss den tilgjengelige plass på L2ARC-enheten (M.2), men det blir mest effektivt når det er tilstrekkelig RAM til å holde metadataene for cachen.
 
 - 
SLOG (Separate Intent Log):
- Brukes kun for synkrone skriveoperasjoner på ZFS-pooler. Data skrives først til SLOG før de blir skrevet til den permanente ZFS-lagringen.
 - SLOG-enheten påvirkes ikke av størrelsen på det fysiske minnet eller swap. Den trenger bare nok plass til å håndtere de synkrone skriveoperasjonene som skjer i løpet av en gitt tid (vanligvis sekunder).
 - Optimal størrelse på SLOG avhenger av arbeidsmengden og mengden synkrone skriver, men vanligvis er 10-20 GiB tilstrekkelig for de fleste bruksområder i din lab.
 
 
Ja, du har full fleksibilitet i ZFS til å bruke så mye eller så lite av SSD-ene som du vil. Du trenger ikke å dedikere hele disken til én ZFS-pool – du kan lage flere pooler eller reservere plass til andre formål.
Du kan partisjonere SSD-ene for å bruke bare en del av plassen til ZFS pooler, og beholde resten for fremtidige behov. Dette gir deg fleksibilitet til å tilpasse systemet etter hvert som dine behov endrer seg.
Eksempel på konfigurasjon:
| Disk | Partisjon | Formål | Størrelse | Beskrivelse | 
|---|---|---|---|---|
| 2 x 1.6 TB SSD (Disk1) | /dev/sdb1 | 
zpool_vm | 800 GiB (x2) | 50% av hver SSD for VM-lagring (speilet ZFS mirror). | 
/dev/sdb2 | 
Ledig plass for fremtidig bruk | ~800 GiB (x2) | 50% av hver SSD reservert for andre pooler eller bruk. | |
| 2 x 1.2 TB SSD (Disk2) | /dev/sdc1 | 
zpool_cont | 600 GiB (x2) | 50% av hver SSD for container-lagring (speilet ZFS mirror). | 
/dev/sdc2 | 
Ledig plass for fremtidig bruk | ~600 GiB (x2) | 50% av hver SSD reservert for andre pooler eller bruk. | |
| 2 x 4 TB SATA HDD (Disk3) | /dev/sdd1 | 
zpool_cloudTier | Hele diskene | ZFS RAIDZ1 for kald lagring (backup, arkiv). | 
| 1 x 500 GB SSD | /dev/sde1 | 
zpool_image | Hele disken | ISO-er, templates, og golden images. | 
- Fleksibilitet: Du kan alltid utvide eller opprette nye ZFS pooler etter behov uten å være låst til én stor pool.
 - Reduksjon av slitasje: Ved å reservere plass, reduserer du slitasjen på SSD-ene, siden de ikke alltid brukes maksimalt.
 - Mulighet for andre filsystemer: Du kan bruke resten av plass til andre filsystemer eller formål senere.
 
Du kan bruke LVM (Logical Volume Management) for å gi Proxmox mest mulig fleksibilitet og utnytte riggens kapasitet:
- 
Installer Proxmox på M.2 NVMe:
- Opprett en partisjon på M.2 NVMe SSD (f.eks., 
/dev/nvme0n1p1) på 100 GiB for Proxmox OS med LVM. - Bruk resten av plassen på M.2 til L2ARC, SLOG, og swap-partisjoner som tidligere beskrevet.
 
 - Opprett en partisjon på M.2 NVMe SSD (f.eks., 
 - 
LVM-thin Pool for VM-er og Containere:
- Opprett en LVM-thin pool på 
/dev/nvme0n1p2(200 GiB) for VM-er og containere som trenger høy IOPS. - Bruk dedikert plass til swap (
/dev/nvme0n1p3, 32 GiB). 
 - Opprett en LVM-thin pool på 
 
- 
LVM-volumgruppe (VG):
- Opprett en volumgruppe (VG) kalt 
pvepå M.2 NVMe. - Legg til et logisk volum (LV) for swap (
pve/swap), og et volum for root (pve/root). 
 - Opprett en volumgruppe (VG) kalt 
 
vgcreate pve /dev/nvme0n1p1
lvcreate -L 100G -n root pve
lvcreate -L 32G -n swap pve
lvcreate -L 200G -n thin-pool pve- 
LVM-thin Pool:
- Opprett en thin pool for VM-er og containere for effektiv bruk av diskplass.
 
 
lvcreate --thinpool thin-pool pveFor å sikre at du kan starte opp Proxmox fra en av de andre diskene om M.2 NVMe feiler:
- Installer en Backup av Proxmox på 2x4TB SATA HDD (zpool_cloudTier):
 
- Opprett en liten partisjon (100 GiB) på en av HDD-ene (
zpool_cloudTier) for å installere en sikkerhetskopi av Proxmox. - Bruk RAIDZ1 eller RAIDZ2 for å beskytte mot datatap.
 
- Automatisert Backup av Systemdisk:
 
- Bruk 
rsyncellerddfor å synkronisere systemdisken fra M.2 NVMe til backup-disken periodisk. 
- Oppdater 
grubfor Fallback Boot: 
- Konfigurer 
grubfor å ha en oppføring til backup-installasjonen på SATA-disken. 
update-grub- 
Du kan justere størrelsen på L2ARC og SLOG når som helst uten å tape data, og konfigurere dem for å oppnå optimal ytelse basert på faktiske arbeidsbelastninger.
 - 
Optimal bruk av ZFS og LVM: Del diskene opp for å gi fleksibilitet og redusere slitasje, samtidig som du bruker LVM for å gi Proxmox den ytelsen den trenger.
 - 
Sikre backup og oppstart fra SATA-poolen: Bruk HDD-ene til å installere en backup av Proxmox som kan brukes i tilfelle feil på M.2 NVMe. Dette sikrer at du raskt kan gjenopprette og starte opp igjen labben. Du har helt rett – for din brukssituasjon, der du ikke forventer tung belastning med tusenvis av sesjoner, kan det være mer fornuftig å starte med mindre SLOG og L2ARC-størrelser. Siden du hovedsakelig vil eksperimentere, teste, og kanskje kjøre periodiske lasttester, vil du sannsynligvis ikke utnytte store SLOG- og L2ARC-størrelser til det fulle fra starten av.
 
Vi kan begynne med å tildele mindre plass til både SLOG og L2ARC, og la et større uparisjonert område være tilgjengelig for fremtidig utvidelse. Dette vil gi deg fleksibilitet til å justere disse størrelsene etter behov.
- 
SLOG (Write Cache):
- Start med en liten partisjon på 10-20 GiB for SLOG på M.2-disken. Dette bør være mer enn tilstrekkelig for dine nåværende behov, spesielt med sporadiske eller planlagte skriveintensive operasjoner.
 
 - 
L2ARC (Read Cache):
- Tildel en partisjon på 20-40 GiB for L2ARC som et utgangspunkt. Dette gir ZFS lesecache nok plass til å forbedre leseoperasjoner uten å kaste bort for mye plass.
 
 - 
Resten av M.2 som uparisjonert plass:
- La resten av M.2-disken (~900 GiB) være uparisjonert for fremtidig bruk. På denne måten kan du når som helst opprette nye partisjoner for å utvide SLOG, L2ARC, eller andre bruksområder etter behov.
 
 
Når du ser behovet for større SLOG eller L2ARC, kan du enkelt utvide fra det uparisjonerte området på M.2-disken:
- 
Lage en ny partisjon på det uparisjonerte området:
- Bruk 
partedeller et annet partisjoneringsverktøy til å lage en ny partisjon på M.2-disken med ønsket størrelse. 
parted /dev/nvme0n1
 - Bruk 
 - 
Legge til den nye partisjonen som SLOG eller L2ARC:
- 
For L2ARC:
zpool add <zpool_name> cache /dev/nvme0n1pX
 - 
For SLOG:
zpool add <zpool_name> log /dev/nvme0n1pY
 
 - 
For L2ARC:
 
- Begynn med små SLOG (10-20 GiB) og L2ARC (20-40 GiB) størrelser for å redusere unødvendig ressursbruk.
 - Behold et stort uparisjonert område på M.2-disken for fleksibilitet og fremtidig vekst.
 - Utvid ved behov for å tilpasse seg arbeidsbelastninger eller spesifikke scenarier som krever mer cache.
 
Dette gir deg maksimal fleksibilitet, beskytter mot unødvendig slitasje på disken, og gjør det mulig å tilpasse lagringsoppsettet dynamisk basert på faktisk bruk.