PythonPodcast 23 - itnett/FTD02H-N GitHub Wiki

Python Historie og Teori: 100 Begreper for Deg Uten Forkunnskaper (Del 2)

Velkommen tilbake til vår spesialepisode der vi forklarer 100 Python-begreper uten kode! I forrige del gikk vi gjennom grunnleggende konsepter som variabler, datatyper og løkker. Nå skal vi fortsette reisen vår inn i mer avanserte temaer. Hver forklaring er laget for å være intuitiv og tilgjengelig, så du kan forstå selv uten tidligere erfaring med programmering.

41-50: Funksjoner

  1. Funksjon: En gjenbrukbar blokk med kode som utfører en spesifikk oppgave. Tenk på det som en oppskrift du kan bruke flere ganger uten å skrive hele oppskriften om igjen.

  2. Definere funksjoner: For å lage en funksjon i Python bruker vi nøkkelordet def, etterfulgt av navnet på funksjonen og parenteser. Funksjonen kjøres når du "kaller" den senere i koden.

  3. Argument: Verdier som sendes til en funksjon når du kaller den. For eksempel, hvis du har en funksjon som legger sammen to tall, sender du tallene som argumenter.

  4. Returnere verdier: Funksjoner kan returnere resultater ved hjelp av nøkkelordet return. Når en funksjon returnerer noe, kan du bruke det videre i koden din.

  5. Parametere: Variabler som brukes i en funksjon for å ta imot argumenter. For eksempel, hvis en funksjon skal ta to tall som input, er disse tallene parametrene til funksjonen.

  6. Standardparametere: Du kan sette en standardverdi for en parameter i en funksjon, slik at den har en verdi selv om brukeren ikke sender noe argument.

  7. Rekursjon: En funksjon som kaller seg selv. Dette brukes ofte til å løse problemer som kan brytes ned i mindre deler, som for eksempel å finne en verdi i en rekke tall.

  8. Lambda-funksjon: En anonym funksjon, altså en funksjon uten navn. Den er ofte kort og brukes for enkle operasjoner. Lambda-funksjoner kan være nyttige når du trenger en liten funksjon én gang.

  9. Modulære funksjoner: Når du bryter ned koden din i små funksjoner, blir den mer modulær, noe som gjør koden enklere å vedlikeholde og gjenbruke.

  10. Funksjonskall: Når du vil bruke en funksjon, skriver du navnet på funksjonen etterfulgt av parenteser. Inne i parentesene plasserer du eventuelle argumenter som funksjonen trenger.

51-60: Lister og Tupler

  1. Liste: En samling med flere verdier som kan endres. Lister kan inneholde alle typer data, og hver verdi har en plassering i listen, kalt en indeks.

  2. Indeksering: Hver verdi i en liste har en plass, eller indeks, som starter på 0. Det betyr at den første verdien har indeks 0, den andre verdien har indeks 1, og så videre.

  3. Slicing: Når du vil ta en del av en liste, bruker du slicing. Dette lar deg hente ut en del av listen ved å spesifisere start- og sluttindeks.

  4. Legge til elementer: Du kan legge til verdier i en liste ved hjelp av append()-metoden. Dette legger en ny verdi på slutten av listen.

  5. Fjerne elementer: Du kan fjerne elementer fra en liste ved å bruke remove() eller pop(). Forskjellen er at pop() returnerer verdien som ble fjernet.

  6. Tuple: Ligner på en liste, men med én viktig forskjell: en tuple kan ikke endres. Når du har laget en tuple, er den "låst" og kan ikke redigeres.

  7. Uforanderlige data: Fordi tupler ikke kan endres, kalles de for uforanderlige. Dette kan være nyttig når du vil sikre at ingen utilsiktet endrer dataen din.

  8. Pakk ut Tupler: Du kan pakke ut en tuple ved å tildele verdiene til flere variabler samtidig. Dette gjør det enkelt å jobbe med flere verdier på en gang.

  9. Nøstede lister: Lister kan inneholde andre lister, og dette kalles en nøstet liste. Dette brukes ofte til å representere mer komplekse datastrukturer som matriser.

  10. Lister med Tupler: Du kan kombinere lister og tupler ved å ha tupler inne i lister, eller omvendt. Dette gir deg fleksibiliteten til å ha både endringsbare og uforanderlige data i samme struktur.

61-70: Sets og Dictionaries

  1. Set: En samling med unike verdier, som betyr at du ikke kan ha duplikater. Sets er nyttige når du vil sørge for at ingen verdier gjentas.

  2. Opprette et set: Du kan lage et set ved å bruke krøllparenteser {} og plassere verdiene inni. Python fjerner automatisk duplikater når du lager set.

  3. Legge til elementer i et set: Bruk add()-metoden for å legge til elementer i et set. Fordi set er uordnet, kan ikke du legge til verdier på spesifikke steder.

  4. Fjerne elementer fra et set: Bruk remove() for å fjerne spesifikke elementer, eller pop() for å fjerne et tilfeldig element fra settet.

  5. Union og Intersection: Du kan kombinere to sett ved å bruke "union", som gir deg alle verdiene fra begge settene. Intersection gir deg bare verdier som finnes i begge settene.

  6. Dictionary (Ordbok): En samling av nøkkel-verdi-par. Hver nøkkel er unik, og hver nøkkel har en verdi tilknyttet. Dette brukes for å organisere data som krever en unik identifikator.

  7. Opprette en dictionary: Bruk krøllparenteser og nøkkel-verdi-par for å lage en dictionary. For eksempel, { 'navn': 'Max', 'alder': 25 }.

  8. Slå opp verdier: Du kan få tilgang til en verdi i en dictionary ved å bruke nøkkelen. For eksempel, dict['navn'] gir deg 'Max'.

  9. Endre verdier i en dictionary: Du kan endre en verdi ved å tildele en ny verdi til en nøkkel. For eksempel, dict['alder'] = 26 endrer verdien av 'alder' til 26.

  10. Fjerne elementer fra en dictionary: Bruk del for å fjerne et nøkkel-verdi-par fra en dictionary. For eksempel, del dict['navn'] fjerner 'navn' fra dictionaryen.

71-80: Feilhåndtering og Testing

  1. Feil (Error): Når noe går galt i koden din, får du en feil. Python vil ofte fortelle deg nøyaktig hva som gikk galt, som hjelper deg med å finne ut hvordan du kan fikse det.

  2. Syntax Error: En feil i måten koden er skrevet på. Dette oppstår når du bryter Python sine regler for hvordan koden skal struktureres.

  3. Runtime Error: En feil som oppstår når koden kjører. Dette kan skyldes ting som å prøve å dele et tall på 0.

  4. Unntak (Exception): Unntak er spesielle typer feil som kan fanges opp og håndteres, slik at programmet ditt ikke krasjer.

  5. Try/Except: En metode for å håndtere unntak. Du legger koden som kan gi feil inne i en try-blokk, og hvis det oppstår en feil, vil except-blokken kjøre i stedet for å krasje programmet.

  6. Raise: Brukes til å utløse et unntak manuelt. Dette er nyttig når du vil kontrollere flyten av programmet og stoppe det hvis noe uventet skjer.

  7. Assert: En metode for å teste om noe er sant. Hvis det ikke er sant, stopper programmet og viser en feilmelding.

  8. Testdrevne utvikling (TDD): En tilnærming til programmering der du først skriver tester for koden din før du skriver selve koden. Målet er å sikre at koden din alltid fungerer som forventet.

  9. Unit Testing: En metode for å teste små biter av kode, for eksempel en enkelt funksjon, for å forsikre seg om at den fungerer som den skal.

  10. Debugging: Prosessen med å finne og fikse feil i koden. Mange verktøy hjelper deg med å gå gjennom koden steg for steg og finne ut hvor ting går galt.

Fortsettelse følger i del 3... 🎧

I denne delen har vi utforsket viktige konsep