Python‐introduction‐to‐programming 3 - itnett/FTD02H-N GitHub Wiki

Koden bruker en while-løkke til å skrive ut tall fra og med 100, og øker verdien av i med 20 for hver iterasjon helt til i overskrider 200. La oss gå gjennom hvert trinn for å forstå hva som skjer:

1. i = 100:

   • Variabelen i blir initialisert med verdien 100. Dette betyr at første gangen løkken starter, vil verdien av i være 100.

2. while i <= 200::

   • Dette er en betinget løkke. Den vil kjøre så lenge betingelsen er sann, altså så lenge i er mindre enn eller lik 200. Hvis i overskrider 200, vil løkken stoppe.

3. print(i):

   • Inne i løkken blir verdien av i skrevet ut i konsollen.

4. i += 20:

   • Etter at verdien av i er skrevet ut, blir i økt med 20 (altså, vi legger 20 til den eksisterende verdien av i). Dette er en kortform for i = i + 20.

• Når koden starter, er i lik 100. Siden 100 er mindre enn eller lik 200, vil den gå inn i løkken.
• Koden vil skrive ut verdien 100, deretter øker i til 120.
• Løkken kjører på nytt, skriver ut 120, øker i til 140, og fortsetter slik til i når 220.
• Når i blir 220, stopper løkken siden betingelsen i <= 200 ikke lenger er sann.

Denne løkken vil skrive ut følgende tall:

100
120
140
160
180
200

i = 100
while i <= 200:
    print(i)
    i += 20

• While-løkker i Python er nyttige når du ønsker å gjenta en oppgave flere ganger, men ikke vet nøyaktig hvor mange ganger løkken skal kjøre på forhånd.
• I dette tilfellet fortsetter løkken helt til i blir større enn 200. Når løkken er ferdig, avsluttes programmet.

Koden bruker en while-løkke som kjører basert på en betingelse. Den skriver ut tall fra 100 til 200 i trinn på 20.

Her er en tabell som viser hvordan små endringer i koden kan gi ulike resultater. Vi starter med det opprinnelige skriptet og utforsker noen muligheter for modifikasjoner, samt hvilken effekt det har på utfallet.

• Startverdi: Ved å endre startverdien (i = 50) starter vi fra en lavere verdi, og løkken teller opp fra 50 til 200.
• Økning per iterasjon: Hvis vi øker med 10 i stedet for 20, får vi flere verdier mellom 100 og 200.
• Nedtelling: Med en negativ økning (f.eks. i -= 20), teller vi nedover fra 200 til 100.
• Stoppe tidligere: Ved å endre betingelsen til i <= 150, vil løkken stoppe før 200.
• Print med tekst: Å legge til tekst i print-funksjonen gir mer kontekst til utskriften.
• Legge til betingelser i løkken: For eksempel kan vi stoppe løkken hvis i når en viss verdi, ved å bruke if og break.

Denne tabellen gir et godt grunnlag for å se hvordan små modifikasjoner i koden kan gi helt forskjellige resultater.

Når vi bruker .capitalize()-metoden i Python, blir kun den første bokstaven i strengen gjort om til stor bokstav, og resten av strengen blir konvertert til små bokstaver. Dette skjer fordi .capitalize() er laget for å sikre at bare det første tegnet i en streng er en stor bokstav, mens alle andre tegn (hvis de er bokstaver) blir gjort til små bokstaver.

Hvis du ønsker å gjøre alle bokstavene til store bokstaver, må du bruke en annen metode, nemlig .upper().

Her er en tabell som viser forskjellige måter å manipulere bokstaver i strenger med .capitalize() og andre relevante strengefunksjoner:

• .capitalize(): Kun første bokstav i strengen blir stor, resten blir små.
• .upper(): Alle bokstaver blir gjort om til store bokstaver.
• .lower(): Alle bokstaver blir gjort om til små bokstaver.
• .title(): Første bokstav i hvert ord blir gjort om til stor bokstav, som ofte brukes for titler.
• .swapcase(): Bytter om alle bokstaver – store bokstaver blir små, og små bokstaver blir store.

1. .capitalize()

   "hello world".capitalize()

   Resultat: "Hello world"

2. .upper()

   "hello world".upper()

   Resultat: "HELLO WORLD"

3. .lower()

   "HELLO WORLD".lower()

   Resultat: "hello world"

4. .title()

   "hello world".title()

   Resultat: "Hello World"

5. .swapcase()

   "Hello World".swapcase()

   Resultat: "hELLO wORLD"

Ved å bruke forskjellige metoder kan du manipulere strenger på ulike måter avhengig av hva du ønsker å oppnå.

I Python er det en forskjell mellom & og &&, og de brukes på ulike måter:

• & brukes som en bitvis operator (bitwise operator) i Python, som opererer på hver enkelt bit i tall. Den brukes også til å finne mengdeinterseksjon (intersection) mellom sett (sets), slik som vi så i eksempelet du ga tidligere.
• Brukes for bitvise operasjoner eller mengdeoperasjoner.

# Mengdeinterseksjon
s1 = {1, 2, 3, 4, 5}
s2 = {4, 5, 6, 7}
print(s1 & s2)  # Output: {4, 5}

# Bitvis operasjon
a = 12  # Binary: 1100
b = 10  # Binary: 1010
print(a & b)  # Output: 8 (Binary: 1000)

• I språk som C, C++, Java og bash (Debian apt), brukes && som en logisk AND-operator. Den sjekker om begge uttrykkene på hver side er sanne, og hvis de er det, returnerer den True.
• Men Python bruker ikke && for logiske operasjoner. Python bruker i stedet det engelske ordet and for logiske sammenligninger.

x = True
y = False

print(x and y)  # Output: False (begge må være sanne for å gi True)

I stedet for &&, bruker Python det engelske ordet and for å uttrykke logisk AND-operasjon.

x = 5
y = 10

# Logisk AND, returnerer True bare hvis begge forholdene er sanne
if x < 10 and y > 5:
    print("Begge forholdene er sanne")  # Output: "Begge forholdene er sanne"

• &: Bitwise AND-operator eller brukes til å finne mengdeinterseksjon (intersection) i Python.
• &&: Finnes ikke i Python. I stedet brukes and for logiske operasjoner (logisk AND).

Debian && kommandoer: Når du bruker && i Debian for å kjede sammen kommandoer som:

sudo apt update && sudo apt upgrade

Dette betyr at den andre kommandoen (sudo apt upgrade) bare utføres hvis den første kommandoen (sudo apt update) er vellykket. Det er logisk AND i bash.

I Python kan du oppnå tilsvarende oppførsel ved å bruke logisk and i betingelser eller funksjonskall.

# Eksempel på Python-logikk:
if do_update() and do_upgrade():
    print("Begge operasjonene var vellykkede")