00TX00A_LOM - itnett/FTD02H-N GitHub Wiki

Her er en Markdown-formatert opplæringskompendium for LØM på norsk. Dette kan brukes med en skjermleser for auditiv læring.

LØM Opplæringskompendium

Økonomistyring

Nøkkelbegreper i økonomistyring

Regnskap:

  • Regnskap: System for å registrere, klassifisere og oppsummere økonomiske transaksjoner.
  • Resultatregnskap: Viser bedriftens inntekter og utgifter over en periode.
  • Balanse: Viser bedriftens eiendeler, gjeld og egenkapital på et bestemt tidspunkt.
  • Kontantstrøm: Viser bedriftens inn- og utbetalinger over en periode.
  • Budsjett: Plan for forventede inntekter og utgifter i fremtiden.

Kostnader og inntekter:

  • Kostnader: Utgifter for å produsere varer eller tjenester.
  • Inntekter: Penger tjent ved salg av varer eller tjenester.
  • Selvkost: Totale råvarekostnader og faste og variable kostnader.
  • Fortjeneste: Inntekter minus kostnader.

Kalkulasjon:

  • K-tall: Forholdet mellom salgspris inkl. mva og råvareprisen.
  • Avanse: Forskjellen mellom salgsinntekter og varekostnad.
  • Dekningsbidrag: Salgspris minus variable kostnader.

Organisasjon og ledelse

Ledelsesteorier

Klassisk ledelse:

  • Fokuserer på effektivitet og produktivitet.
  • Ledere definerer klare mål, deler oppgaver i mindre deler, og overvåker arbeidet nøye.

Human relations-ledelse:

  • Legger vekt på mellommenneskelige relasjoner og sosial interaksjon på arbeidsplassen.

Situasjonsbestemt ledelse:

  • Ingen enkelt beste lederstil; tilpasser seg situasjonen og medarbeidernes behov.

Transformasjonsledelse:

  • Fokuserer på å inspirere og motivere ansatte til å nå felles mål.

Organisasjonsstruktur og -kultur

Organisasjonsstruktur:

  • Hierarkisk struktur: Tradisjonell struktur med flere ledelsesnivåer.
  • Flat struktur: Færre ledelsesnivåer, mer autonomi for ansatte.
  • Matrisestruktur: Ansatte rapporterer til flere ledere.
  • Nettverksstruktur: Uavhengige enheter samarbeider for å nå felles mål.

Organisasjonskultur:

  • Felles verdier, normer og antakelser som påvirker adferden i en organisasjon.

Roller, oppgaver og myndighet

Roller: Forventninger knyttet til en bestemt stilling. Oppgaver: Spesifikke arbeidsoppgaver som skal utføres. Myndighet: Rett til å ta beslutninger og gi ordre.

Organisasjonsteorier

Klassiske teorier:

  • Scientific management: Fokuserer på den mest effektive måten å utføre arbeidsoppgaver på.
  • Byråkratiet: Idealmodell med klare regler, hierarkisk struktur og arbeidsdeling.
  • Administrasjonsteorien: Fokuserer på ledelse og administrasjon, identifiserer fem grunnleggende lederfunksjoner: planlegging, organisering, ledelse, koordinering og kontroll.

Humanistiske teorier:

  • Fokuserer på de sosiale og psykologiske behovene til de ansatte.

Nyere organisasjonsteorier:

  • Kombinerer klassiske og humanistiske perspektiver, tar hensyn til både interne og eksterne faktorer.

Markedsføringsledelse

Kjernebegreper

Markedsanalyse:

  • Identifisere og analysere målgrupper og konkurrenter.

Markedssegmentering:

  • Dele markedet inn i mindre grupper med felles kjennetegn.

Markedsføringsplan:

  • Strategi for å nå markedsføringsmål.

Markedsføringsmiks (4 P-er):

  • Produkt: Hva som selges.
  • Pris: Hvor mye det koster.
  • Plass (distribusjon): Hvor det selges.
  • Promotering: Hvordan det kommuniseres til målgruppen.

Kundeatferd:

  • Hvordan kunder tenker, føler og handler i forhold til produkter og tjenester.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om:

  • Sentrale begreper innen økonomi, organisasjon og markedsføring knyttet til ledelse av foretak.
  • Lønnskostnader.
  • Mål, tiltak og handlingsplaner.
  • Emnets aktuelle lover og avtaler.

Ferdigheter

Kandidaten kan:

  • Kartlegge eksterne og interne arbeidsbetingelser og utarbeide situasjonsanalyser.
  • Gjøre rede for bedriftens økonomiske status ved å hente ut økonomiske data fra regnskapet og bruke dem i analyser og kalkyler.
  • Vurdere bedriftens betalingsevne og kapitalbehov.
  • Planlegge økonomiske milepæler ved å utarbeide budsjett og gjøre rede for økonomisk måloppnåelse ved å vurdere eventuelle avvik.
  • Gjennomføre en investeringsanalyse og reflektere over lønnsomheten i en mulig fremtidig investering.
  • Bruke regneark i arbeidet med regnskap, budsjett, analyser og kalkyler.
  • Foreta en helhetlig prisvurdering og utarbeide kalkyler.
  • Vurdere organisasjonsstruktur og -kultur samt arbeidsmiljø for å videreutvikle virksomheten.
  • Kommunisere, lede og motivere personalet på måter som fremmer effektivitet og trivsel.
  • Identifisere, analysere og utvikle medarbeidernes kompetanse.
  • Planlegge og gjennomføre gode rekrutteringsprosesser, fra behovsanalyse til introduksjon.
  • Gjøre rede for kjøpsprosessen i ulike markeder og vurdere kundens kjøpsatferd i disse.
  • Vurdere valg av markedskommunikasjonstiltak i aktuelle medier og kunne tilpasse budskap til utvalgte målgrupper i de aktuelle medier.
  • Vurdere hvilke produkter bedriften bør satse på, i hvilke markeder satsningen bør skje og hvilke distribusjonskanaler som bør benyttes.
  • Vurdere valg av virksomhets- og markedsstrategier.

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

  • Planlegge, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgaver og prosjekter alene og i samarbeid med andre innen gitte tidsfrister.
  • Etablere, utvikle og lede en organisasjon på måter som fremmer både effektivitet, arbeidsmiljø, bærekraft og samfunnsansvar.
  • Ha digital kompetanse til å søke kunnskap og informasjon og tolke og bruke informasjonen i videre arbeid.
  • Kommunisere internt og eksternt og bruke digitale verktøy til dette.
  • Utarbeide relevante faglige dokumenter som for eksempel pristilbud, tiltak/handlingsplaner, arbeidsavtaler, møteinnkallinger med saksframlegg, forretningsplan og markedsplaner.
  • Reflektere over samfunnsutvikling og relatere dette til bedriftens situasjon.

LØM Opplæringskompendium

Kapittel 1 – Etablering og oppstart av egen bedrift

Å starte egen bedrift

Selvstendig næringsdrivende

  • En person som driver en virksomhet for egen regning og risiko.
  • Kan høste betydelige gevinster eller ende med økonomisk ruin.
  • Valg av selskapsform legger klare føringer for interne og eksterne ansvarsforhold, beskatning, revisjonsplikt osv.

Ressurser:

Enkeltpersonforetak (EPF)

  • En eier; det finnes ikke et skille mellom selskapet og selskapets eier – de er ett.
    • Fullt ut ansvarlig for selskapets økonomiske disposisjoner, inkludert gjeld, med hele sin formue.
      • Hus, hytte, bil og båt kan brukes for å dekke kreditors krav.
    • Eieren personlig betaler skatt av virksomhetens overskudd.
    • Har ikke trygderettigheter som arbeidsledighetstrygd, sykepenger, forsikring.
    • Fordeler:
      • Bestemmer selv styring og organisering.
      • Hurtige beslutninger og overskudd er fullt ut til eier.
      • Revisjonsplikt bare ved en omsetning over 5 mill.
    • Viktig kjennetegn: eierens familienavn må inngå i foretaksnavnet.

Eksempel:

  • Kari starter en klesbutikk som enkeltpersonforetak. Hun er personlig ansvarlig for alle økonomiske disposisjoner og må betale skatt av butikkens overskudd. Kari kan ta raske beslutninger om innkjøp og markedsføring uten å måtte konsultere andre.

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

  • Personlig selskap med to eller flere eiere, dele ansvaret mellom seg på to måter:
    • Hver for seg være fullt ut ansvarlige for selskapets forpliktelser.
      • Solidarisk ansvarlige (en for alle, alle for en).
      • Ved slik fordeling står ANS bak foretaksnavnet.
    • Fordele ansvaret slik at hver enkelt svarer bare for sin forholdsmessige andel av selskapet.
      • Den som eier 40%, svarer for 40% av gjelden. Den som eier 60%, svarer for det.
      • Ved denne fordelingen står DA (delt ansvar) bak foretaksnavnet.
  • Typiske trekk:
    • Eierne står relativt fritt i valg av organisasjonsform og styreform.
    • Etableringskrav: utarbeides en selskapsavtale med lovbestemmelser om:
      • Firmanavn, navn og bosted for alle eierne, selskapets formål, hvilken kommune selskapet har kontorer i, og informasjon om eiernes innskudd av penger eller eiendeler.
    • Krevende og kan føre til konflikter mellom eierne.
      • Avtalen bør inneholde retningslinjer om arbeidsinnsats, ansvarsforhold, hvordan tap og gevinster skal fordeles, uttak av verdier, overdragelse av eierandeler og utløsning av eiere.
      • Anbefales regelmessige selskapsmøter og daglig leder.
    • Hensiktsmessig med revisor; krav over 5 mill i omsetning.

Eksempel:

  • Ola og Per driver et byggfirma sammen som ansvarlig selskap (ANS). De har en selskapsavtale som regulerer hvordan overskudd og tap skal fordeles. Begge er solidarisk ansvarlige, noe som betyr at hvis firmaet får gjeld, kan kreditorene kreve hele beløpet fra begge parter.

Aksjeselskap (AS)

  • Foretrukket selskapsform ved større økonomiske verdier, mange ansatte og betydelig lån.
  • Minimumsinnskudd er 30 000.
  • Arbeidende aksjonærer har samme rettigheter som andre ansatte, men daglig leder har ingen lønnsgaranti ved konkurs.
  • Må ha et styre og holde generalforsamling en gang i året.
    • Forsamlingen velger selskapets styre og godkjenner regnskapet.
  • Revisjonsplikt, men faller bort hvis:
    • Omsetningen er under 5 mill.
    • Balansesummen er under 20 mill.
    • Antall ansatte ikke overstiger 10 årsverk.
  • AS betaler skatt etterskuddsvis med 24% (2017) av skattbart resultat.
  • Eierens økonomiske ansvar begrenser seg til det den enkelte aksjonær har skutt inn i form av aksjekapital.
  • Aksjonærens uttak skjer primært i form av lønnsutbetaling og uttak av utbytte.
    • De som sitter i styret kan heve styrehonorar.

Eksempel:

  • Linda starter et teknologiselskap som aksjeselskap (AS). Hun investerer 50 000 kr i aksjekapital. Linda er kun ansvarlig for beløpet hun har investert og risikerer ikke sine personlige eiendeler. Selskapet må ha et styre og holde årlige generalforsamlinger.

Ressurser:

Typer foretak som er regnskapspliktige

  • Alle bedrifter, statlige og kommunale foretak, foreninger osv. er regnskapspliktige etter regnskapslovens paragraf 1-2.
  • Unntak:
    • Selskaper (AS, ANS/DA) med driftsinntekter lavere enn 5 mill og antall ansatte under 5 årsverk i gjennomsnitt.
    • Enkeltpersonforetak med eiendeler lavere enn 20 mill eller antall ansatte under 20 årsverk.
    • Foreninger med eiendeler lavere enn 20 mill eller ansatte under 20 årsverk i gjennomsnitt.

Ressurser:

Avvikling av en virksomhet

  • En virksomhet kan avvikles på følgende måter:
    • Ved opphør.
    • Salg.
    • Styrt avvikling.
    • Offentlig akkord.
    • Konkurs.

Opphør

  • Velges gjerne hvis eieren er for gammel til å drive videre og ikke ønsker at noen skal overta virksomheten.
    • Kan også skje hvis virksomheten ikke forventes å generere tilstrekkelige overskudd i fremtiden.
      • Driften legges ned, ansatte sies opp, og informasjon sendes til Brønnøysundregisteret.

Salg

  • Ved salg av et enkeltpersonforetak avtaler kjøper og selger hvilke eiendeler som skal inngå i salget: bygninger, inventar, maskiner, utstyr, varebeholdning mm.

    • Kjøperen betaler for eiendeler som overtas.
      • Goodwill: Kjøper betaler mer enn verdien på grunn av for eksempel gunstig beliggenhet, etterspurt merkevare mm.
    • Viktig at ansattes stilling avklares.

  • Ved salg av aksjeselskaper overdras aksjene til kjøperen for en pris som tilsvarer bokført egenkapital justert for de virkelige verdiene av eiendelene.

    • Kan også betales for goodwill.
    • Fusjon: Kjøperen slår sammen bedriften med en annen.
    • Fisjon: Oppsplitting av selskaper.
      • Naturlig for de med stor spredning; salg/service.

Styrt avvikling

  • Eierne blir enige med kreditorene om et oppgjør de kan godta.
    • Kan avvikles uten å slå selskapet konkurs eller måtte gjennom offentlig gjeldsforhandling.
    • Eierne kan måtte bidra med midler de ellers hadde sluppet å stille opp med.

Utenomrettslige gjeldsforhandlinger eller underhåndsakkord

  • Virksomheten innleder frivillige forhandlinger med kreditorene for å finne en minnelig løsning.
    • Minnelig løsning: Virksomheten kan ikke dekke alle krav fullt ut.
      • Kan fortsette drift, unngår offentlig akkord eller konkurs.

Offentlig akkord eller tvangsakkord

  • Alternativ til underhåndsakkord.
  • Hvis ikke tilfredsstillende avtale oppnås, er neste steg konkurs.

Konkurs

  • Virksomheten plikter å begjære seg konkurs hvis den ikke kan betale regninger ved forfall.
    • Kan også be om gjeldsforhandlinger – hvis betalingsproblemene ikke er forbigående, og verdien av eiendeler og løpende inntekter ikke kan dekke selskapets gjeld.
    • I praksis er det ofte kreditorene (leverandører eller offentlige) som slår bedriften konkurs.
      • Enkeltpersonforetak

og ansvarlige selskaper skylder fremdeles. - AS er fri fra sine forpliktelser.

Ressurser:

Jeg har oppdatert tabellen og inkludert informasjonen om registrering i Brønnøysundregisteret og andre relevante opplysninger:

Foretaksformer: Fordeler og ulemper

Foretaksformer Fordeler Ulemper
Enkeltpersonforetak (EPF) - Enkelt å etablere- Overskuddet disponeres i sin helhet av eieren- Alle beslutninger tas av eieren- Ubyråkratisk organisasjonsform- Penger kan overføres fritt- Gratis registrering i Enhetsregisteret (mot gebyr i Foretaksregisteret) - Eieren er personlig ansvarlig for foretakets gjeld- Eieren er alene om ansvaret for driften- Beskatning som personbeskatning- Eieren har ikke trygderettigheter knyttet til arbeidsledighetstrygd, sykepenger og forsikring
Ansvarlig selskap (ANS/DA) - To eller flere eiere- Mulig å dele ansvaret mellom flere eiere- Eierne kan hjelpe hverandre med nye ideer som styrker selskapet- Fri overføring av penger mellom eiere og selskapet- Beskyttet firmanavn ved registrering i Foretaksregisteret - Eiere hefter med sin formue for hele eller deler av selskapets gjeld- Flere eiere kan lett føre til økt konfliktnivå- Registreringsgebyr i Foretaksregisteret
Aksjeselskap (AS) - Eierne hefter bare for innskutt aksjekapital- Arbeidende aksjonærer har samme rettigheter som andre ansatte med hensyn til trygdeytelser- Skatt på overskudd er bare 24%- Beskyttet firmanavn ved registrering i Foretaksregisteret - Egenkapital på kr 30 000- Mer byråkratisk selskapsform/institusjonelle beslutningsorganer (styre og generalforsamling)- Strengt lovregulert- Det kan ikke overføres penger fritt til eiere, som for EPF og ANS/DA- Klare regler for disponering av overskudd- Utbyttebegrensninger ved lav egenkapital- Registreringsgebyr i Foretaksregisteret

Generell informasjon for alle selskapsformer:

  • Registrering i Brønnøysundregisteret:
    • Enkeltpersonforetak kan gratis registrere seg i Enhetsregisteret og mot gebyr i Foretaksregisteret (må registreres her dersom det har minst fem ansatte eller driver med videresalg av innkjøpte varer).
    • Ansvarlig selskap (ANS/DA) og aksjeselskap (AS) skal registreres i Foretaksregisteret.
    • Registrering i Foretaksregisteret gir beskyttet firmanavn og utstedt attest som inngir tillit hos banker, leverandører osv.
  • Ingen kunnskapskrav til etablering av bedrift i Norge:
    • Må kun sette seg inn i lover og forskrifter.
    • Verdt å notere seg usikkerheter og risiko for konkurs, og negative konsekvenser rundt dette.

Lenker for ytterligere informasjon:

LØM Opplæringskompendium

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.1 Introduksjon

Økonomi

  • Definisjon: Ordet "økonomi" kommer fra det greske ordet "oikos," som betyr husholdning.
  • Forvaltning av ressurser: Økonomi handler om hvordan ressurser forvaltes for å oppnå størst mulig nytte, som igjen fører til høyest mulig levestandard og livskvalitet.

Økonomiske aktører:

  • Enkeltpersoner/husholdninger: Kalles konsumenter og husholdninger, og deres mål er nyttemaksimering.
  • Bedrifter: Deres primære mål er profittmaksimering.

Ressurser:

  • Definisjon: Alt som settes inn i fremstillingen av goder.
    • Arbeid: Menneskelige ressurser som kunnskap, kompetanse og ferdigheter.
    • Kapital: Fysisk utstyr til produksjon av goder (realkapital). Anskaffelse av dette kalles finanskapital (penger).

Overordnet mål for bedrifter:

  • Best mulig resultat: Gitt de produksjonsfaktorene bedriften rår over.
    • Økonomisk resultat: Differansen mellom inntekter og kostnader i samme periode.
      • Synonymer: Fortjeneste, inntjening, avkastning og bunnlinje.
      • Måling: Resultatet kan måles pr. time, dag, uke, måned, kvartal, tertial eller år.

Lenker for ytterligere informasjon:

Konkrete eksempler:

  1. Enkeltpersonforetak (EPF):

    • Eksempel: Kari starter en klesbutikk som enkeltpersonforetak. Hennes mål er å maksimere overskuddet ved å effektivt forvalte sine ressurser som kunnskap om mote, butikkinnredning og kapital til innkjøp av varer.
    • Ressurser: Kari bruker sin erfaring (arbeid) og investerer i butikkinnredning og varer (kapital).

  2. Bedrift:

    • Eksempel: Et teknologiselskap utvikler en ny app for helseovervåking. Målet er å maksimere profitt ved å bruke høyt kvalifiserte utviklere (arbeid) og avansert IT-utstyr (kapital).
    • Økonomisk resultat: Selskapet måler resultatet kvartalsvis for å justere strategier og forbedre inntjeningen.

LØM Opplæringskompendium

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.1 Introduksjon

Økonomi

  • Definisjon: Ordet "økonomi" kommer fra det greske ordet "oikos," som betyr husholdning.
  • Forvaltning av ressurser: Økonomi handler om hvordan ressurser forvaltes for å oppnå størst mulig nytte, som igjen fører til høyest mulig levestandard og livskvalitet.

Økonomiske aktører:

  • Enkeltpersoner/husholdninger: Kalles konsumenter og husholdninger, og deres mål er nyttemaksimering.
  • Bedrifter: Deres primære mål er profittmaksimering.

Ressurser:

  • Definisjon: Alt som settes inn i fremstillingen av goder.
    • Arbeid: Menneskelige ressurser som kunnskap, kompetanse og ferdigheter.
    • Kapital: Fysisk utstyr til produksjon av goder (realkapital). Anskaffelse av dette kalles finanskapital (penger).

Overordnet mål for bedrifter:

  • Best mulig resultat: Gitt de produksjonsfaktorene bedriften rår over.
    • Økonomisk resultat: Differansen mellom inntekter og kostnader i samme periode.
      • Synonymer: Fortjeneste, inntjening, avkastning og bunnlinje.
      • Måling: Resultatet kan måles pr. time, dag, uke, måned, kvartal, tertial eller år.

Lenker for ytterligere informasjon:

Konkrete eksempler:

  1. Enkeltpersonforetak (EPF):

    • Eksempel: Kari starter en klesbutikk som enkeltpersonforetak. Hennes mål er å maksimere overskuddet ved å effektivt forvalte sine ressurser som kunnskap om mote, butikkinnredning og kapital til innkjøp av varer.
    • Ressurser: Kari bruker sin erfaring (arbeid) og investerer i butikkinnredning og varer (kapital).

  2. Bedrift:

    • Eksempel: Et teknologiselskap utvikler en ny app for helseovervåking. Målet er å maksimere profitt ved å bruke høyt kvalifiserte utviklere (arbeid) og avansert IT-utstyr (kapital).
    • Økonomisk resultat: Selskapet måler resultatet kvartalsvis for å justere strategier og forbedre inntjeningen.

Kapittel 3 – Valg av organisasjonsform

Hva kan du velge?

Hvilken organisasjonsform du bør velge avhenger blant annet av om du ønsker å være ansatt i egen virksomhet, hvor stor risiko du tar, hvor stort omfang det er, eller hvor mange eiere det skal være. Du kan endre organisasjonsform i ettertid, men du kan som regel ikke beholde samme organisasjonsnummer.

Hvis du skal drive næringsvirksomhet vil valget ofte stå mellom enkeltpersonforetak, aksjeselskap, ansvarlig selskap eller samvirkeforetak.

Ved å svare på tre spørsmål i vår e-guide finner du svar på hvilke organisasjonsformer som kan være aktuelle for deg. Du finner våre e-guider her:

Her er noen viktige forskjeller:

TEKST ENKELTPERSONFORETAK AKSJESELSKAP (AS) ANSVARLIG SELSKAP (ANS/DA) SAMVIRKEFORETAK (SA)
Antall eiere 1 1 eller flere 2 eller flere 2 eller flere
Kapitalkrav Ingen lovkrav Minst kroner 30 000 Ingen lovkrav Ingen lovkrav
Ansvar Ubegrenset ansvar Begrenset ansvar ANS: Solidarisk ansvarlig for all gjeld. DA: Ansvarlig for avtalt andel av all gjeld. Begrenset ansvar (Begrenset til eventuelt andelsinnskudd)
Formelle krav Få formelle krav Flere formelle krav Flere formelle krav Flere formelle krav
Sosiale rettigheter Krav på sykepenger fra sykedag 17 (80 % av sykepengegrunnlaget). Ikke dagpenger ved arbeidsledighet Krav på sykepenger fra første sykedag (100 % av sykepengegrunnlaget). Dagpenger ved arbeidsledighet Krav på sykepenger fra sykedag 17 (80 % av sykepengegrunnlaget). Ikke dagpenger ved arbeidsledighet Krav på sykepenger fra første sykedag (100 % av sykepengegrunnlaget). Dagpenger ved arbeidsledighet

Lenker for ytterligere informasjon:

Ideelle organisasjonsformer

Hvis formålet med virksomheten er av humanitær, ideell, sosial eller lignende art vil det normalt være forening eller stiftelse du skal registrere.

Forening:

  • En forening er en egen juridisk person og er medlemsstyrt. Det koster ikke noe å registrere en forening, med unntak for foreninger som er næringsdrivende og skal være registrert i Foretaksregisteret. Det finnes ikke en lov som regulerer foreningsformen, så det er viktig å lage gode vedtekter. En forening må ha minimum to stiftere, medlemmene kan ikke ha en eierandel i foreningen og man kan ikke fordele noen form for overskudd på medlemmene.

Stiftelse:

  • En stiftelse er en egen juridisk person som opprettes for å forvalte en formuesverdi, også kalt grunnkapital, på minimum 100 000 kroner. Næringsdrivende stiftelser skal ha en grunnkapital på minimum 200 000 kroner. Det er stiftelsens styre som forvalter formuesverdien i stiftelsen.

Lenker for ytterligere informasjon:

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.2 Litt kostnadsteori

2.2.1 Utgift, utbetaling, kostnad

Utgift (varekjøp):

  • Definisjon: Anskaffelse av produksjonsfaktor som fører med seg betalingsforpliktelse.
  • Eksempel: Når en bedrift kjøper inn varer til lageret, registreres dette som en utgift.

Utbetaling:

  • Definisjon: Innfrielsen av en betalingsforpliktelse (betale leverandører).
  • Eksempel: Når bedriften betaler leverandørene for varer som ble kjøpt inn på kreditt måneden før, skjer en utbetaling.

Kostnad (vareforbruk):

  • Definisjon: Forbruket av en produksjonsfaktor i en bestemt periode.
  • Eksempel: De varene som faktisk blir solgt i løpet av måneden registreres som kostnad.

Kort forklart:

  • Utgift er når varer kjøpes inn.
  • Utbetaling er å betale for varer som ble kjøpt på kreditt.
  • Kostnad er de varene som ble solgt i løpet av måneden.

Formel for Varekostnad:

VAREKOSTNAD = VAREBEHOLDNING (IB) + VAREKJØP – VAREBEHOLDNING (UB)
  • IB (Inngående beholdning): Beholdningen av varer ved periodens start.
  • UB (Utgående beholdning): Beholdningen av varer ved periodens slutt.

Eksempel: Hvis en bedrift starter måneden med en varebeholdning på 100 enheter (IB), kjøper inn 50 enheter i løpet av måneden (VAREKJØP), og avslutter måneden med 70 enheter (UB), vil varekostnaden være:

VAREKOSTNAD = 100 (IB) + 50 (VAREKJØP) – 70 (UB) = 80 enheter

Denne kostnadsteorien gir en grunnleggende forståelse av hvordan utgifter, utbetalinger og kostnader skiller seg fra hverandre og hvordan de beregnes i en bedriftsøkonomisk sammenheng.

Oppsummering av kapitler og relevante søkelenker

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.1 Introduksjon

2.2 Litt kostnadsteori

2.2.1 Utgift, utbetaling, kostnad

Fullstendig oppsummering

Kapittel 1 – Etablering og oppstart av egen bedrift

Selvstendig næringsdrivende

Enkeltpersonforetak (EPF)

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Aksjeselskap (AS)

Typer foretak som er regnskapspliktige

Avvikling av en virksomhet

Ideelle organisasjonsformer

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.2 Litt kostnadsteori

2.2.2 Faste og variable kostnader

Forståelse av kostnadssammenhenger

  • Det er essensielt å forstå sammenhengen mellom aktivitetsnivå og kostnadsnivå i en bedrift.
  • En økning i aktivitetsnivå (produksjon) vil generelt føre til økte utgifter, slik som å ansette flere ansatte eller bygge ut produksjonsfasiliteter.

Variable kostnader

Variable kostnader:

  • Variable kostnader er kostnader som varierer med produksjonsmengden. Disse kostnadene øker eller minker i takt med endringer i aktivitetsnivået.

Proporsjonale variable kostnader:

  • Disse kostnadene øker helt i takt med produksjonsmengden.
    • Eksempel: Hvis produksjonen øker med 10%, vil også de proporsjonale variable kostnadene øke med 10%.
    • Typiske eksempler: Materialkostnader og energikostnader som direkte er knyttet til produksjonsprosessen.

Underproporsjonale (degressive) variable kostnader:

  • Disse kostnadene øker med produksjonsmengden, men i en avtakende vekst.
    • Eksempel: Hvis produksjonen øker med 10%, kan de degressive variable kostnadene øke med mindre enn 10%.
    • Typiske eksempler: Kostnad per enhet reduseres når stordriftsfordeler oppnås, som mengderabatter ved innkjøp av råvarer.

Overproporsjonale (progressive) variable kostnader:

  • Disse kostnadene øker med produksjonsmengden, men i en tiltakende vekst.
    • Eksempel: Hvis produksjonen øker med 10%, kan de progressive variable kostnadene øke med mer enn 10%.
    • Typiske eksempler: Overtidslønn til ansatte eller vedlikeholdskostnader som øker raskere enn produksjonen.

Faste kostnader

Faste kostnader:

  • Faste kostnader, også kalt kapasitetskostnader, er kostnader som (tilnærmet) er upåvirket av aktivitetsnivået i bedriften.
    • Typiske eksempler: Husleie, avskrivninger på maskinpark og inventar, samt lønn til administrativt personale.

Relasjon til produksjonsmengde:

  • Ved høy produksjonsmengde vil faste kostnader per enhet bli lavere.
    • Formel:
    Faste kostnader per enhet = Faste totale kostnader / Antall produserte enheter

Eksempel:

Proporsjonale variable kostnader:

  • En bilprodusent kjøper materialer til produksjon av biler. Hvis materialkostnaden for én bil er 50 000 kr, vil materialkostnadene for 10 biler være 500 000 kr, og for 100 biler vil de være 5 000 000 kr.

Underproporsjonale variable kostnader:

  • En produsent av mobiltelefoner får mengderabatt på kjøp av skjermkomponenter. Hvis kostnaden per skjerm er 1000 kr for bestillinger på opptil 1000 enheter, men reduseres til 900 kr for bestillinger over 1000 enheter, vil den totale kostnaden for 2000 skjermer være 1 800 000 kr i stedet for 2 000 000 kr.

Overproporsjonale variable kostnader:

  • Et produksjonsfirma må betale overtid til sine ansatte ved økt produksjon. Hvis normal arbeidstid koster 200 kr per time, men overtidskostnadene er 300 kr per time, vil kostnadene øke mer enn produksjonen.

Faste kostnader:

  • Et selskap betaler 50 000 kr i månedlig husleie for sitt kontor. Denne kostnaden er den samme uansett om selskapet produserer 100 eller 1000 enheter per måned. Hvis selskapet produserer 100 enheter, er husleiekostnaden per enhet 500 kr. Hvis selskapet produserer 1000 enheter, er husleiekostnaden per enhet 50 kr.

Lenker for ytterligere informasjon:

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.2 Litt kostnadsteori

2.2.3 Direkte og indirekte kostnader

Direkte kostnader:

  • Direkte kostnader er kostnader som kan henføres direkte til et bestemt produkt, ordre eller prosjekt.
    • Disse kostnadene er alltid variable kostnader.
    • Typiske eksempler inkluderer varekostnader som innkjøpspris, frakt, forsikring og toll.
    • Direkte kostnader er enklere å forholde seg til fordi de kan spores direkte til spesifikke kalkyleobjekter.

Eksempel på direkte kostnader:

  • En møbelprodusent kjøper trevirke for å lage et spesifikt bord. Kostnaden for trevirket, fraktkostnadene for å få trevirket til fabrikken, og tollavgiftene på importert trevirke er alle direkte kostnader knyttet til produksjonen av bordet.

Indirekte kostnader:

  • Indirekte kostnader er kostnader som ikke kan henføres direkte til et bestemt produkt, ordre eller prosjekt.
    • Disse kostnadene er felleskostnader for alt bedriften arbeider med.
    • Indirekte kostnader består av både variable og faste kostnadskomponenter.
    • Eksempler på indirekte kostnader inkluderer lønn, strøm, husleie, avskrivninger og diverse driftskostnader.
    • Det er viktig å vite hvilke indirekte kostnader som er variable og hvilke som er faste.

Eksempel på indirekte kostnader:

  • En IT-bedrift har faste kostnader som husleie for kontorbygget og lønn til administrativt personale. Disse kostnadene kan ikke henføres direkte til et bestemt prosjekt eller produkt, men er nødvendige for å holde virksomheten i gang.

Utfordringer med indirekte kostnader:

  • Det kan være utfordrende å forholde seg til indirekte kostnader på enkeltprodukter, ordrer eller prosjekter.
    • Dette skyldes at indirekte kostnader må fordeles på flere kalkyleobjekter, noe som kan kreve komplekse fordelingsnøkler.
    • En presis fordeling av indirekte kostnader er nødvendig for nøyaktige kostnadsanalyser og prissetting.

Lenker for ytterligere informasjon:

Oppsummering:

  • Direkte kostnader kan spores direkte til spesifikke kalkyleobjekter og er alltid variable kostnader.
  • Indirekte kostnader er felleskostnader som ikke kan spores direkte til spesifikke kalkyleobjekter og inkluderer både variable og faste kostnader.
  • Å forstå og fordele indirekte kostnader riktig er avgjørende for nøyaktige kostnadsanalyser og økonomistyring.

Ved å bruke disse prinsippene kan bedrifter bedre forstå kostnadsstrukturen sin og ta informerte beslutninger for økonomisk styring og prissetting.

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.3 Litt inntektsteori

Salgsinntekt

Definisjon:

  • Salgsinntekt er den totale inntekten som genereres fra salg av varer eller tjenester.

Formel:

  • Salgsinntekt (STI) beregnes ved hjelp av følgende formel: 
    STI = P x M
    • STI: Sum totale inntekter
    • P: Salgspris per enhet
    • M: Solgt mengde

Avledede formler:

  • For å finne salgsprisen per enhet (P): 
    P = STI / M
  • For å finne solgt mengde (M): 
    M = STI / P

Strategier for å øke salgsinntekt

  1. Øke prisen per solgte enhet:

    • Ved å øke salgsprisen per enhet, kan den totale salgsinntekten økes, men dette kan også føre til at salget går ned fordi etterspørselen kan synke med høyere priser.
    • Eksempel: Hvis en butikk øker prisen på en genser fra 300 kr til 350 kr, kan de oppnå høyere inntekter per solgte enhet, men risikoen er at færre gensere blir solgt.

  2. Sette ned prisen og øke salget:

    • Ved å sette ned prisen på en vare, kan salget øke fordi flere kunder vil finne varen attraktiv og kjøpe den.
    • Eksempel: Hvis prisen på en genser settes ned fra 300 kr til 250 kr, kan flere kunder velge å kjøpe genseren, og dermed øker den totale salgsinntekten.

  3. Øke salgsmengden:

    • Økt salgsmengde kan oppnås ved ulike markedsføringstiltak, forbedret distribusjon eller utvidelse av produktutvalget.
    • Eksempel: En butikk kan lansere en reklamekampanje for å tiltrekke flere kunder og dermed øke antall solgte gensere.

  4. Kombinere prisøkning og økt salgsmengde:

    • Det er også mulig å kombinere økt pris og økt salgsmengde, men dette krever en nøye balansering for å unngå å miste kunder på grunn av høyere priser.
    • Eksempel: Hvis en butikk kan forbedre produktets verdiopplevelse gjennom kvalitetsforbedringer eller tilleggsfunksjoner, kan de både øke prisen og salgsmengden.

Pristeori:

  • Pris og mengde beveger seg ofte motsatt av hverandre på grunn av etterspørselsloven. Når prisen øker, reduseres etterspørselen, og når prisen synker, øker etterspørselen, gitt at alle andre faktorer er konstante.

Lenker for ytterligere informasjon:

Oppsummering:

  • Salgsinntekt beregnes ved å multiplisere salgsprisen per enhet med antall solgte enheter.
  • Strategier for å øke salgsinntekten inkluderer prisøkning, prisreduksjon for å øke volumet, økning i salgsmengden, eller en kombinasjon av disse.
  • Forståelse av pristeori og etterspørselsloven er essensielt for å optimalisere salgsinntektene.

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.3 Litt inntektsteori

2.3.1 Priselastisitet

Definisjon:

  • Priselastisitet sier noe om hvor følsom etterspørselen etter et produkt er for prisendringer. Det måler hvordan mengden som etterspørres endres i respons til prisendringer.

Grunnprinsipper:

  • Når prisen på et produkt øker, vil normalt etterspørselen synke, og omvendt når prisen synker, vil etterspørselen øke.

Beregning av elastisitetskoeffisienten (EP):

  • Elastisitetskoeffisienten beregnes ved å ta den relative (prosentvise) endringen i solgt mengde og dividere med den relative (prosentvise) endringen i pris.

    EP = (ΔM / M) / (ΔP / P)
    • ΔM: Endring i mengde
    • M: Opprinnelig mengde
    • ΔP: Endring i pris
    • P: Opprinnelig pris

  • Fordi pris og mengde beveger seg i motsatt retning, vil elastisitetskoeffisienten alltid bli negativ.

    • Eksempel: En prisøkning (positiv) fører til en reduksjon i etterspørselen (negativ), noe som gir en negativ elastisitet.

Klassifisering av priselastisitet:

  1. Elastisk etterspørsel:

    • Produkter folk klarer seg uten.
    • En liten prisendring vil føre til en stor endring i etterspørselen.
    • Eksempel: Luksusvarer som dyre biler eller elektronikk.
    • EP < -1

  2. Uelastisk etterspørsel:

    • Nødvendighetsgoder.
    • En prisendring vil føre til en liten endring i etterspørselen.
    • Eksempel: Nødvendighetsvarer som medisiner, mat og drivstoff.
    • EP > -1

Konsekvenser for total salgsinntekt:

  • Elastisk etterspørsel:

    • Prisøkning fører til en betydelig reduksjon i mengde, noe som kan redusere total salgsinntekt.
    • Prisreduksjon fører til en betydelig økning i mengde, noe som kan øke total salgsinntekt.

  • Uelastisk etterspørsel:

    • Prisøkning fører til en liten reduksjon i mengde, noe som kan øke total salgsinntekt.
    • Prisreduksjon fører til en liten økning i mengde, noe som kan redusere total salgsinntekt.

Eksempler:

  1. Elastisk etterspørsel:

    • En klesbutikk setter opp prisen på en genser fra 500 kr til 550 kr. Etterspørselen etter genseren faller med 20 %. Elastisiteten kan beregnes som: 
      EP = (-20 % / 20 %) = -1
      • Dette viser en elastisk etterspørsel.

  2. Uelastisk etterspørsel:

    • En bensinstasjon øker prisen på bensin fra 16 kr til 17 kr per liter. Etterspørselen etter bensin faller med 5 %. Elastisiteten kan beregnes som: 
      EP = (-5 % / 6.25 %) = -0.8
      • Dette viser en uelastisk etterspørsel.

Lenker for ytterligere informasjon:

Oppsummering:

  • Priselastisitet måler hvor følsom etterspørselen er for prisendringer og klassifiseres som elastisk eller uelastisk.
  • Elastisitetskoeffisienten beregnes ved å dividere den prosentvise endringen i mengde med den prosentvise endringen i pris, noe som alltid gir en negativ verdi.
  • Forståelsen av priselastisitet hjelper bedrifter med å ta strategiske beslutninger om prissetting og inntektsoptimalisering.

Ved å bruke disse prinsippene kan bedrifter bedre forutsi hvordan prisendringer vil påvirke etterspørselen og dermed optimalisere sine inntekter.

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.4 Ulike kostnader som oppstår i bedriftene

Industribedrifter og handelsbedrifter har fire hovedtyper kostnader:

1. Lønnskostnader

  • Definisjon: Kostnader knyttet til avlønning av ansatte.
    • Lønn: Direkte betaling til ansatte for utført arbeid.
    • Arbeidsgiveravgift: Lovpålagte avgifter som arbeidsgiver betaler til staten basert på lønnsutbetalingene.
    • Feriepenger: Ekstra lønn som ansatte har krav på i ferietiden, typisk en prosentandel av årslønnen.
    • Sosiale kostnader: Andre kostnader som arbeidsgiver betaler, inkludert pensjonsordninger, forsikringer, sykepenger osv.

Eksempel: En produksjonsbedrift betaler månedlig lønn til sine ansatte. I tillegg må bedriften betale arbeidsgiveravgift til staten, sette av feriepenger som utbetales i ferietiden, og dekke sosiale kostnader som pensjonsordninger og helseforsikring.

2. Materialkostnader

  • Definisjon: Kostnader knyttet til kjøp av råvarer og materialer som brukes i produksjonen.
    • Disse kostnadene er direkte knyttet til produksjonsprosessen og varierer med produksjonsvolumet.

Eksempel: En møbelprodusent kjøper inn trevirke, skruer, lim og andre materialer som brukes til å lage møbler. Kostnadene for disse materialene vil variere avhengig av hvor mange møbler som produseres.

3. Avskrivninger

  • Definisjon: Kostnader som fordeles over levetiden til varige driftsmidler, som maskiner, bygninger og utstyr.
    • Avskrivninger representerer verdifallet på disse eiendelene over tid.

Eksempel: En fabrikk kjøper en maskin til produksjon av varer. Kostnaden for maskinen fordeles over dens forventede levetid på 10 år gjennom årlige avskrivninger. Hvis maskinen kostet 1 000 000 kr, vil årlig avskrivning være 100 000 kr.

4. Andre driftskostnader

  • Definisjon: Kostnader som ikke faller inn under lønn, materialer eller avskrivninger, men som er nødvendige for å opprettholde driften av bedriften.
    • Eksempler inkluderer strøm, husleie, kontorutstyr, vedlikehold, reiseutgifter, markedsføring og administrative kostnader.

Eksempel: En bedrift betaler månedlig husleie for kontorlokaler, strømregninger, kostnader for kontorrekvisita, og utgifter til markedsføringskampanjer. Disse kostnadene er nødvendige for den daglige driften av bedriften, men er ikke direkte knyttet til produksjonsprosessen.

Lenker for ytterligere informasjon:

Oppsummering:

  • Lønnskostnader: Kostnader knyttet til avlønning av ansatte, inkludert lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger og sosiale kostnader.
  • Materialkostnader: Kostnader knyttet til kjøp av råvarer og materialer som brukes i produksjonen.
  • Avskrivninger: Kostnader som fordeles over levetiden til varige driftsmidler.
  • Andre driftskostnader: Kostnader som er nødvendige for den daglige driften av bedriften, men som ikke er direkte knyttet til produksjonsprosessen.

Disse kostnadskategoriene gir en grundig oversikt over de forskjellige typer kostnader som en bedrift må håndtere, og hvordan de påvirker bedriftens økonomi. Ved å forstå og analysere disse kostnadene, kan bedrifter bedre styre sin økonomi og forbedre sin lønnsomhet.

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.4 Ulike kostnader som oppstår i bedriftene

2.4.1 Lønnskostnader

Lønn:

  • Lønn utbetales for arbeid og inkluderer betaling for bevegelige helligdager, lønn under sykdom og timelønn.
  • Eksempel: En ansatt mottar månedlig lønn, som inkluderer grunnlønn, betaling for bevegelige helligdager, sykepenger og eventuell overtid.

Arbeidsgiveravgift:

  • Arbeidsgiveravgift er en avgift på 14,1 % av utbetalt lønn. Denne avgiften dekker arbeidsgiverens bidrag til ulike sosiale ytelser som myndighetene yter til den ansatte.
  • Eksempel: Hvis en ansatt har en månedslønn på 30 000 kr, vil arbeidsgiveravgiften være 4 230 kr (14,1 % av 30 000 kr).

Feriepenger:

  • Feriepenger er 12 % av utbetalt lønn (14,3 % for arbeidstakere over 60 år). Feriepenger tjenes opp i løpet av et kalenderår og utbetales året etter.
  • Eksempel: Hvis en ansatt har en årslønn på 360 000 kr, vil feriepengene være 43 200 kr (12 % av 360 000 kr), og utbetales i juni/juli det påfølgende året.

Sosiale kostnader:

  • Pensjonspremie: Minstekravet for premieinnbetaling er 2 % av lønnen (Obligatorisk tjenestepensjon, OTP).
  • Annet: Kantine, julebord, firmahytte, bedriftsidrettslag osv.
  • Eksempel: Hvis en ansatt har en årslønn på 360 000 kr, vil pensjonspremien være 7 200 kr (2 % av 360 000 kr).

Bevegelige helligdager:

  • Kostnader knyttet til lønn for bevegelige helligdager som 1. nyttårsdag, 2. påskedag, 2. pinsedag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. juledag, 1. mai, 17. mai og Kristi himmelfartsdag. Dette utgjør ca. 4,5 % av brutto lønn.
  • Eksempel: Hvis en ansatt har en årslønn på 360 000 kr, vil kostnadene for bevegelige helligdager være 16 200 kr (4,5 % av 360 000 kr).

Oversikt over sosiale kostnader:

Kostnadstype Prosentandel av brutto lønn
Feriepenger, inkl. arbeidsgiveravgift 13,7 %
Arbeidsgiveravgift på lønn 14,1 %
Pensjonspremie 8,0 %
Arbeidsgiveravgift på pensjon 1,1 %
Lønn for bevegelige helligdager 3,5 %
Premie til yrkesskadetrygd 0,4 %
Sykepenger i arbeidsgiverperioden 5,0 %
SUM 45,8 %

Eksempler:

  1. Arbeidsgiveravgift:

    • En ansatt har en månedslønn på 40 000 kr. Arbeidsgiveravgiften for denne lønnen vil være 5 640 kr (14,1 % av 40 000 kr).

  2. Feriepenger:

    • En ansatt har en årslønn på 500 000 kr. Feriepengene vil være 60 000 kr (12 % av 500 000 kr), og arbeidsgiveren må betale dette i juni/juli året etter.

  3. Pensjonspremie:

    • En ansatt har en årslønn på 450 000 kr. Pensjonspremien vil være 9 000 kr (2 % av 450 000 kr), og arbeidsgiveren må også betale arbeidsgiveravgift på pensjonspremien, som vil være 990 kr (1,1 % av 9 000 kr).

Lenker for ytterligere informasjon:

Oppsummering:

  • Lønnskostnader: Inkluderer direkte lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger og sosiale kostnader som pensjonspremier og andre ansattgoder.
  • Arbeidsgiveravgift: En lovpålagt avgift på 14,1 % av utbetalt lønn som dekker sosiale ytelser.
  • Feriepenger: 12 % av årslønnen (14,3 % for de over 60 år) som utbetales året etter at de tjenes opp.
  • Sosiale kostnader: Omfatter pensjonspremier, kostnader til ansattgoder og lønn for bevegelige helligdager.

Ved å forstå og analysere disse lønnskostnadene, kan bedrifter bedre håndtere sine økonomiske forpliktelser og forbedre sin økonomistyring.

Kapittel 2 – Viktige bedriftsøkonomiske begreper

2.4 Ulike kostnader som oppstår i bedriftene

2.3.2 Materialkostnader

Definisjon:

  • Materialkostnader, også kalt varekostnader, refererer til kostnader forbundet med anskaffelse av råvarer og materialer som brukes i produksjonen. Dette er spesielt relevant i industribedrifter.

Inntakskost:

  • Inntakskost er kostnadene for å få varer inn på lageret. Dette inkluderer kjøpsprisen samt tilleggskostnader som frakt, forsikring og toll.

Eksempel:

  • En trelastbedrift kjøper inn bordkledning som skal brukes til bygging av eneboliger. Inntakskost for bordkledningen vil inkludere kjøpsprisen samt fraktkostnader for å transportere bordkledningen til lageret, forsikringskostnader under transport, og eventuelle tollavgifter.

Relevans for IT-drift og sikkerhet

Materialkostnader i IT-drift:

  • I IT-drift og sikkerhet, refererer materialkostnader til kostnader forbundet med anskaffelse av maskinvare, programvare, og andre teknologiske ressurser som er nødvendige for å opprettholde og beskytte IT-infrastrukturen.

Eksempler på materialkostnader i IT-drift:

  1. Maskinvare:

    • Kjøp av servere, datamaskiner, nettverksutstyr (som rutere og svitsjer), lagringsenheter og sikkerhetsutstyr (som brannmurer og sikkerhetskopieringsløsninger).
    • Inntakskost: Kostnadene inkluderer kjøpsprisen for utstyret, fraktkostnader for å få utstyret til datasenteret eller kontoret, og eventuelle tollavgifter ved internasjonale kjøp.
    • Eksempel: En IT-avdeling kjøper nye servere for å utvide datakapasiteten. Kostnaden for serverne inkluderer kjøpsprisen, frakt til datasenteret, og forsikring under transport.

  2. Programvare:

    • Anskaffelse av operativsystemer, sikkerhetsprogramvare (som antivirus og antimalware), administrasjonsverktøy, og spesialiserte applikasjoner som brukes for drift og sikkerhet.
    • Inntakskost: Kjøpspris for programvarelisenser og eventuelle kostnader forbundet med nedlasting eller fysisk levering av programvaren.
    • Eksempel: En IT-sikkerhetsavdeling kjøper lisenser for en ny brannmurløsning. Kostnaden inkluderer lisensavgiften og eventuell fraktkostnad for fysiske sikkerhetsnøkler.

  3. Nettverksinfrastruktur:

    • Kabling, nettverkskort, og annet utstyr som kreves for å bygge og vedlikeholde nettverksinfrastrukturen.
    • Inntakskost: Kjøpspris for nettverksutstyret, fraktkostnader, og eventuelle installasjonskostnader.
    • Eksempel: En IT-avdeling oppgraderer nettverksinfrastrukturen med nye svitsjer og rutere for å forbedre nettverkshastigheten og sikkerheten.

Lenker for ytterligere informasjon:

Oppsummering:

  • Materialkostnader: Inkluderer kostnader for anskaffelse av råvarer og materialer som brukes i produksjonen.
  • Inntakskost: Omfatter kjøpspris samt tilleggskostnader som frakt, forsikring og toll.
  • Relevans for IT-drift og sikkerhet: Materialkostnader i IT-drift inkluderer kostnader for maskinvare, programvare og nettverksinfrastruktur, samt inntakskost for disse ressursene.

Ved å forstå materialkostnader i sammenheng med IT-drift og sikkerhet, kan bedrifter bedre planlegge og budsjettere for nødvendige teknologiske investeringer, samt optimere ressursbruken for å opprettholde sikker og effektiv IT-infrastruktur.