00TD02I Hovedprosjekt: Din mulighet til å utforske og demonstrere IT-kompetanse

Oppstart

Velkommen til 00TD02I Hovedprosjekt! Dette emnet er høydepunktet i studiet ditt innen IT-drift og sikkerhet. Her får du muligheten til å fordype deg i et selvvalgt tema, utvikle en løsning på et reelt problem, og demonstrere din kompetanse på en praktisk måte.

Emnebeskrivelse

Fagområde: Datateknikk Emnekode: 00TD02I Studieprogram: IT-drift og sikkerhet Studiepoeng: 10 (8 fagspesifikke + 2 yrkesrettet kommunikasjon) Startsemester: 2024 Høst

Tema: Hovedprosjekt

Emnets innhold:

Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave der du velger et tema innenfor IT-drift og sikkerhet som interesserer deg. Du vil jobbe med prosjektet gjennom hele semesteret, og det vil kulminere i en prosjektrapport og en presentasjon.

Prosjektet skal inneholde følgende elementer:

• Problemstilling: Identifisere et reelt problem eller utfordring innenfor ditt valgte tema.
• Resultatmål: Definere hva du ønsker å oppnå med prosjektet.
• Effektmål: Beskrive hvilke positive effekter prosjektet ditt vil ha for brukere, organisasjoner eller samfunnet.
• Forskning og utvikling: Gjennomføre research, utvikle en løsning, og teste og evaluere resultatene.
• Dokumentasjon: Skrive en grundig prosjektrapport som beskriver hele prosessen, fra problemstilling til konklusjon.
• Presentasjon: Presentere prosjektet ditt for medstudenter, lærere og eventuelt eksterne interessenter.

Læringsutbytte

Kunnskap:

• Prosjektrapport: Forstå hvordan man skriver en strukturert og overbevisende prosjektrapport.
• Fagspesifikk kunnskap: Utvikle dyptgående kunnskap om ditt valgte tema og problemstilling.
• Informasjonsinnhenting: Lære effektive metoder for å finne og vurdere relevant informasjon og fagstoff.
• Teori og praksis: Forstå sammenhengen mellom teori og praksis, og hvordan teoretisk kunnskap kan anvendes for å løse praktiske problemer.
• Normer og krav: Kunne vurdere prosjektet ditt i forhold til gjeldende normer og krav innenfor IT-bransjen.
• Bransjekunnskap: Få innsikt i bransjer og yrker som er relevante for ditt valgte tema.

Ferdigheter:

• Problemidentifisering og analyse: Kunne identifisere, kartlegge og vurdere en faglig problemstilling.
• Prosjektarbeid: Kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere et større prosjektarbeid.
• Teamarbeid: Kunne samarbeide effektivt i en prosjektgruppe, inkludert kommunikasjon, planlegging og presentasjon av resultater.
• Rapportskriving: Kunne skrive en klar, konsis og overbevisende prosjektrapport.
• Refleksjon og justering: Kunne reflektere kritisk over eget arbeid og justere prosjektet underveis basert på tilbakemeldinger og erfaringer.
• Informasjonskompetanse: Kunne finne og bruke relevant informasjon og fagstoff for å underbygge prosjektet ditt.

Generell kompetanse:

• Selvstendighet og samarbeid: Kunne arbeide både selvstendig og som en del av et team.
• Planlegging og gjennomføring: Kunne planlegge og gjennomføre et prosjektarbeid i tråd med formelle og etiske krav.
• Kreativitet og innovasjon: Kunne tenke kreativt og nyskapende for å finne løsninger på komplekse problemer.
• Kritisk tenkning: Kunne vurdere ulike alternativer og ta begrunnede beslutninger.
• Kommunikasjon: Kunne kommunisere effektivt med ulike interessenter, både muntlig og skriftlig.

Arbeidskrav:

• Statusrapporter: Regelmessige rapporter om prosjektets fremdrift.
• Framdriftsplan og logg: En detaljert plan for prosjektet og en logg over arbeidet som er utført.
• Framføring av prosjekt: En presentasjon av prosjektet for medstudenter, lærere og eventuelt eksterne interessenter.
• Oppsummeringsnotat med refleksjon: En kort oppsummering av prosjektet og en refleksjon over læringsprosessen.
• Prosjektrapport: En grundig rapport som dokumenterer hele prosjektet.

Alle arbeidskrav må utføres og leveres til avtalt tid.

Veiledning og støtte:

Du vil få veiledning fra en faglærer gjennom hele prosjektperioden. Veilederen vil hjelpe deg med å definere problemstillingen, planlegge arbeidet, finne relevante ressurser, og gi tilbakemelding på arbeidet ditt underveis.

Tips for å lykkes med hovedprosjektet:

• Velg et tema du er interessert i: Dette vil gjøre arbeidet mer motiverende og engasjerende.
• Start tidlig med planleggingen: Lag en realistisk tidsplan og hold deg til den.
• Søk veiledning regelmessig: Ikke vær redd for å be om hjelp fra veilederen din eller andre fagpersoner.
• Vær kritisk til kildene dine: Bruk pålitelige kilder og vurder informasjonen du finner.
• Dokumenter arbeidet ditt grundig: Dette vil gjøre det enklere å skrive prosjektrapporten og presentere resultatene dine.

Hovedprosjektet er en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for, utvikle dine ferdigheter og vise frem hva du har lært. Grip sjansen til å skape noe du kan være stolt av!

Nettressurser for å mestre hovedprosjektet (00TD02I):

Prosjektledelsesmetodikk og rammeverk:

• Project Management Institute (PMI): Den ledende organisasjonen innen prosjektledelse, med ressurser om ulike metodikker og sertifiseringer: https://www.pmi.org/
• Association for Project Management (APM): En annen stor organisasjon med ressurser og sertifiseringer: https://www.apm.org.uk/
• Agile Alliance: Ressurser og informasjon om smidig prosjektledelse: https://www.agilealliance.org/

Prosjektledelsesverktøy:

• Trello: Visuelt og brukervennlig verktøy for Kanban-basert prosjektledelse: https://trello.com/
• Asana: Skybasert verktøy for samarbeid og prosjektledelse: https://asana.com/
• Jira: Populært verktøy for smidig utvikling og prosjektledelse: https://www.atlassian.com/software/jira
• Microsoft Project: Omfattende programvare for tradisjonell prosjektledelse: https://www.microsoft.com/en-us/microsoft-365/project/project-management-software

Skriving av prosjektrapport:

• Norsk språkråd: Retningslinjer for akademisk skriving: https://www.sprakradet.no/
• Universitetsbiblioteker: Ofte har veiledninger og ressurser om akademisk skriving.

Presentasjonsteknikk:

• TED Talks: Inspirasjon til hvordan du kan lage engasjerende presentasjoner: https://www.ted.com/talks
• Presentasjonssider på nettet: Søk etter "tips for presentasjoner" eller "hvordan lage en god presentasjon" for å finne mange nyttige ressurser.

Forskningsmetoder:

• Biblioteket ditt: Bibliotekarer kan hjelpe deg med å finne relevant litteratur og informasjon.
• Google Scholar: Søkemotor for akademiske publikasjoner: https://scholar.google.com/

IT-relaterte ressurser (avhengig av tema):

• Stack Overflow: Forum for å stille og svare på tekniske spørsmål: https://stackoverflow.com/
• GitHub: Plattform for å dele og samarbeide om kode: https://github.com/
• Tech-relaterte blogger og nyhetsnettsteder: Hold deg oppdatert på de siste trendene og teknologiene innen ditt valgte område.

Tips for å finne relevante ressurser:

• Start med pensum: Pensumboken din er et godt utgangspunkt for å finne relevante ressurser.
• Spør veilederen din: Veilederen din kan gi deg tips om nyttige bøker, artikler og nettsider.
• Søk i bibliotekets databaser: Bruk bibliotekets søkemotorer for å finne akademiske artikler og bøker.
• Bruk fagspesifikke søkemotorer: For eksempel Google Scholar for akademiske publikasjoner.
• Delta i nettforum og diskusjonsgrupper: Dette kan være en god kilde til informasjon og inspirasjon.

Husk:

• Hovedprosjektet er en mulighet til å utforske et tema du er lidenskapelig opptatt av. Ikke vær redd for å tenke utenfor boksen og være kreativ!
• Bruk tiden godt, planlegg arbeidet ditt, og sørg for å få regelmessig veiledning.
• Ikke nøl med å be om hjelp hvis du står fast. Det er mange ressurser tilgjengelig for å støtte deg i prosessen.

Lykke til med hovedprosjektet ditt!

Blooms taksonomi er et hierarki av kognitive nivåer som beskriver hvordan læring og forståelse utvikler seg. Den kan være et nyttig verktøy for studenter som jobber med hovedprosjektet sitt, både for å strukturere arbeidet og for å sikre at de oppnår læringsmålene.

Her er hvordan Blooms taksonomi kan anvendes i hovedprosjektet:

1. Huske (Remembering):

   • Hva: Gjenkalle informasjon, definisjoner, fakta og grunnleggende konsepter.
   • Hvordan:
     • Lage flashcards eller sammendrag av viktige begreper og teorier.
     • Bruke repetisjon og øvelser for å huske viktige detaljer.
     • Lage en ordliste med sentrale termer og definisjoner.
   • Eksempel: Kunne definere hva et prosjekt er, beskrive prosjektets livssyklus, og liste opp ulike prosjektroller.

2. Forstå (Understanding):

   • Hva: Forklare ideer eller konsepter, tolke informasjon, oppsummere tekster, og forutsi konsekvenser.
   • Hvordan:
     • Diskutere prosjektets problemstilling og mål med veileder og medstudenter.
     • Skrive sammendrag av artikler og forskningsrapporter.
     • Forklare hvordan ulike prosjektmetodikker fungerer.
   • Eksempel: Kunne forklare forskjellen mellom fossefall og smidig metodikk, og diskutere fordeler og ulemper ved hver metode.

3. Anvende (Applying):

   • Hva: Bruke informasjon i nye situasjoner, løse problemer, demonstrere praktiske ferdigheter.
   • Hvordan:
     • Lage en prosjektplan med konkrete aktiviteter, tidslinjer og ressurser.
     • Bruke prosjektstyringsverktøy til å spore fremdrift og håndtere risikoer.
     • Gjennomføre intervjuer eller spørreundersøkelser for å samle inn data.
   • Eksempel: Kunne lage en risikostyringsplan for prosjektet, og bruke den til å identifisere og håndtere potensielle problemer.

4. Analysere (Analyzing):

   • Hva: Identifisere mønstre, organisere informasjon, dekonstruere et problem i mindre deler.
   • Hvordan:
     • Analysere data fra spørreundersøkelser eller eksperimenter.
     • Identifisere årsakene til avvik fra prosjektplanen.
     • Sammenligne og evaluere ulike løsningsalternativer.
   • Eksempel: Kunne analysere resultatene av en brukertest og identifisere forbedringsområder for et nytt IT-system.

5. Evaluere (Evaluating):

   • Hva: Vurdere kvaliteten på noe, begrunne meninger, ta stilling til ulike synspunkter.
   • Hvordan:
     • Vurdere prosjektets suksess i forhold til de opprinnelige målene.
     • Gi konstruktiv tilbakemelding til medstudenter på deres prosjektarbeid.
     • Diskutere etiske problemstillinger knyttet til prosjektet ditt.
   • Eksempel: Kunne vurdere om et prosjekt har vært vellykket, og argumentere for hvorfor eller hvorfor ikke.

6. Skape (Creating):

   • Hva: Produsere noe nytt, kombinere ideer, utvikle originale løsninger.
   • Hvordan:
     • Utvikle en ny programvare, tjeneste eller produkt.
     • Designe en ny prosess eller arbeidsflyt.
     • Skrive en original forskningsartikkel eller rapport.
   • Eksempel: Utvikle et nytt system for å automatisere en arbeidsoppgave, eller skrive en rapport som presenterer en ny løsning på et IT-problem.

Konkret eksempel:

La oss si at du jobber med et hovedprosjekt om å forbedre sikkerheten til et bedriftsnettverk. Du kan bruke Blooms taksonomi til å strukturere arbeidet ditt slik:

• Huske: Lære om vanlige nettverkstrusler og sårbarheter.
• Forstå: Forklare hvordan ulike sikkerhetsteknologier fungerer (brannmurer, IDS/IPS, etc.).
• Anvende: Konfigurere og implementere sikkerhetstiltak på nettverket.
• Analysere: Analysere loggdata for å identifisere potensielle sikkerhetshendelser.
• Evaluere: Vurdere effektiviteten av de implementerte sikkerhetstiltakene.
• Skape: Utvikle en ny sikkerhetsprosedyre eller et verktøy for å forbedre nettverkssikkerheten.

Ved å bruke Blooms taksonomi som et rammeverk, kan du sikre at du dekker alle aspekter av hovedprosjektet ditt og oppnår et høyt nivå av læring og forståelse.

Ja, det finnes både eksisterende verktøy og potensial for å utvikle nye verktøy for å sikre og måle Blooms taksonomi i besvarelser, inkludert muligheter med Svelte.

Eksisterende verktøy:

• AI-baserte verktøy: Flere AI-drevne verktøy kan analysere tekst og klassifisere den i henhold til Blooms taksonomi. Noen eksempler inkluderer:

  • Bloom's Taxonomy Assessment Tool: Dette verktøyet analyserer tekst og gir en score for hvert nivå i Blooms taksonomi.
  • Socrative: En plattform for å lage interaktive quizzer og vurderinger, som kan tilpasses for å inkludere spørsmål på ulike nivåer av Blooms taksonomi.
  • Edpuzzle: Et verktøy for å lage interaktive videoer med innebygde spørsmål, som kan brukes til å vurdere forståelse på ulike nivåer.

• Manuelle metoder: Lærere og veiledere kan også bruke manuelle metoder for å vurdere Blooms taksonomi i besvarelser. Dette kan inkludere å bruke sjekklister eller rubrikker som er spesifikt utformet for å vurdere ulike nivåer av kognitiv kompleksitet.

Potensial for utvikling med Svelte:

Svelte kan være et utmerket verktøy for å utvikle interaktive og brukervennlige verktøy for å vurdere Blooms taksonomi. Her er noen konseptuelle ideer:

• Interaktivt vurderingsverktøy:

  • Input: Studenten laster opp eller skriver inn besvarelsen sin.
  • Analyse: En AI-modell (eller en regelbasert algoritme) analyserer teksten og identifiserer hvilke nivåer av Blooms taksonomi som er til stede.
  • Visualisering: Svelte brukes til å lage en visuell representasjon av analysen, for eksempel et diagram som viser fordelingen av Blooms nivåer i besvarelsen.
  • Tilbakemelding: Verktøyet gir studenten tilbakemelding på hvilke områder de mestrer godt, og hvilke områder de kan forbedre seg på.

• Selvreflekterende verktøy:

  • Spørsmål: Studenten blir stilt en rekke spørsmål som er utformet for å få dem til å reflektere over sitt eget arbeid i henhold til Blooms taksonomi.
  • Visualisering: Svelte brukes til å lage et interaktivt grensesnitt der studenten kan svare på spørsmålene og se en visuell representasjon av sine egne vurderinger.
  • Innsikt: Verktøyet hjelper studenten å identifisere områder der de kan forbedre seg, og gir forslag til hvordan de kan nå et høyere nivå av kognitiv kompleksitet.

• Samarbeidsverktøy:

  • Deling: Studenter kan dele sine besvarelser og vurderinger med hverandre.
  • Diskusjon: Svelte brukes til å lage et forum eller chat-funksjon der studentene kan diskutere sine besvarelser og få tilbakemelding fra hverandre.
  • Samarbeid: Studenter kan samarbeide om å forbedre sine besvarelser og nå et høyere nivå av Blooms taksonomi.

Fordeler med å bruke Svelte:

• Brukervennlighet: Svelte gjør det enkelt å lage intuitive og responsive brukergrensesnitt.
• Ytelse: Svelte-applikasjoner er ofte svært raske og effektive.
• Lett å lære: Svelte har en enkel og lettfattelig syntaks.
• Fleksibelt: Svelte kan enkelt integreres med andre biblioteker og rammeverk.

Ved å kombinere Sveltes styrker med AI-teknologi eller smarte algoritmer, kan man utvikle innovative verktøy som ikke bare vurderer Blooms taksonomi, men også hjelper studenter å forbedre sine kognitive ferdigheter og nå et høyere nivå av læring.

Vurderingskriterier for 20TD02Ø Serverdrift med Linux

Formelle krav:

• Prosjektrapportens struktur og formatering:

  • Har prosjektrapporten en klar og logisk struktur med innledning, metode, resultater, diskusjon og konklusjon?
  • Er rapporten formatert i henhold til retningslinjene (skrifttype, størrelse, linjeavstand, etc.)?
  • Er det en tydelig problemstilling som blir besvart i rapporten?
  • Er det en grundig gjennomgang av relevant teori og tidligere arbeid?
  • Presenteres resultatene på en klar og oversiktlig måte, med passende bruk av tabeller, grafer og diagrammer?
  • Drøftes resultatene i lys av problemstillingen og den valgte teorien?
  • Trekkes det klare konklusjoner basert på resultatene?
  • Er det en refleksjon over prosjektets styrker, svakheter og mulige forbedringer?
  • Er referanser og kildehenvisninger korrekt oppgitt i henhold til APA-stilen?

• Omfang:

  • Er rapporten innenfor det forventede omfanget (antall ord)?

• Originalitet:

  • Er prosjektet og rapporten et resultat av studentens eget arbeid, med riktig bruk av kilder og referanser?

Faglig innhold:

• Kunnskap om Linux og containere:

  • Demonstrerer studenten en god forståelse av Linux-operativsystemet, inkludert filsystemer, prosesser, kommandolinjegrensesnitt og pakkesystemer?
  • Har studenten kunnskap om ulike Linux-distribusjoner og deres bruksområder?
  • Viser studenten forståelse for containerteknologi, Docker og Kubernetes?
  • Har studenten kunnskap om sikkerhetsutfordringer og beste praksis for Linux-miljøer?

• Ferdigheter:

  • Kan studenten installere, konfigurere, drifte og feilsøke Linux-servere?
  • Kan studenten bruke kommandolinjegrensesnittet effektivt til å administrere systemet?
  • Kan studenten skrive Bash-skript for å automatisere oppgaver?
  • Kan studenten lage og administrere Docker-containere?

• Generell kompetanse:

  • Kan studenten planlegge og implementere Linux-baserte løsninger?
  • Kan studenten vurdere og forbedre sikkerheten til Linux-systemer?
  • Kan studenten dokumentere arbeidet sitt på en klar og forståelig måte?
  • Viser studenten evne til selvstendig læring og problemløsning?

Muntlig presentasjon (hvis aktuelt):

• Struktur og klarhet:

  • Er presentasjonen godt strukturert og lett å følge?
  • Forklarer studenten konseptene på en klar og forståelig måte?

• Faglig innhold:

  • Demonstrerer studenten en god forståelse av prosjektets faglige innhold?
  • Kan studenten svare på spørsmål om prosjektet og relaterte emner?

• Engasjement og formidling:

  • Er studenten engasjert og interessert i emnet?
  • Formidler studenten stoffet på en overbevisende måte?

Vurdering av prosjektets relevans og nytteverdi:

• Er prosjektet relevant for IT-drift og sikkerhet?
• Har prosjektet potensiell nytteverdi for bedrifter eller organisasjoner?
• Demonstrerer prosjektet studentens evne til å anvende teoretisk kunnskap i praksis?

Samlet vurdering:

Basert på en helhetsvurdering av prosjektrapporten, den muntlige presentasjonen (hvis aktuelt), og prosjektets relevans og nytteverdi, vil studenten få en karakter i henhold til karakterskalaen A-F.