Økonomistyring for LØM‐emnet - itnett/FTD02H-N GitHub Wiki

LØM (Ledelse, Økonomi og Markedsføring) er et fagområde som kombinerer kunnskap og ferdigheter innen tre sentrale områder for å drive en vellykket virksomhet:

1. Ledelse: Handler om å organisere, motivere og veilede mennesker for å nå felles mål. God ledelse er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø, øke produktiviteten og sikre at bedriften når sine mål.

2. Økonomi: Handler om å forvalte bedriftens ressurser på en effektiv måte. Dette inkluderer å planlegge, budsjettere, analysere og ta beslutninger basert på økonomiske data. God økonomistyring er viktig for å sikre lønnsomhet og langsiktig bærekraft.

3. Markedsføring: Handler om å forstå og møte kundenes behov og ønsker. Dette inkluderer å utvikle produkter og tjenester som kundene vil ha, sette riktig pris, og kommunisere med kundene på en effektiv måte. God markedsføring er avgjørende for å tiltrekke seg og beholde kunder, og dermed sikre inntekter for bedriften.

Hvorfor er LØM viktig?

LØM er relevant for alle typer virksomheter, uansett størrelse og bransje. God kompetanse innen LØM er avgjørende for å kunne:

• Ta gode beslutninger basert på økonomiske analyser og markedsinnsikt.
• Lede og motivere ansatte til å yte sitt beste.
• Utvikle og markedsføre produkter og tjenester som kundene vil ha.
• Sikre lønnsomhet og langsiktig bærekraft for bedriften.

Hva lærer du i LØM?

I LØM vil du lære om:

• Ulike ledelsesteorier og -stiler.
• Hvordan organisasjoner fungerer og hvordan de kan ledes effektivt.
• Økonomiske begreper og modeller, som regnskap, budsjettering og investeringsanalyse.
• Markedsføringsstrategier og -taktikker, som segmentering, posisjonering og merkevarebygging.

Hvordan kan du bruke LØM i praksis?

Kunnskapen og ferdighetene du tilegner deg i LØM, kan brukes i en rekke ulike roller og bransjer. Du kan jobbe som leder, økonom, markedsfører, konsulent eller gründer. Uansett hvilken karrierevei du velger, vil LØM-kompetanse være en verdifull ressurs.

LØM i videregående skole:

LØM er et viktig fagområde i videregående skole, spesielt for elever som ønsker å studere økonomi eller ledelse på høyere nivå. Faget gir en grunnleggende forståelse av hvordan bedrifter fungerer, og hvordan de kan drives på en lønnsom og bærekraftig måte.

Absolutt! La oss dykke dypere ned i hvert emne innen LØM og utforske hva de handler om:

1. Ledelse

Ledelse handler om å påvirke, motivere og veilede mennesker for å nå felles mål. Det er en sentral funksjon i alle typer organisasjoner, fra små bedrifter til store multinasjonale selskaper.

Nøkkelområder innen ledelse:

• Lederroller: Ulike roller en leder kan ha, som beslutningstaker, motivator, kommunikator og problemløser.
• Lederatferd: Hvordan ledere oppfører seg og samhandler med sine ansatte.
• Ledelsesteorier: Ulike teorier om hvordan ledelse fungerer, som transformasjonsledelse, situasjonsbestemt ledelse og delegerende ledelse.
• Motivasjon: Hvordan motivere ansatte til å yte sitt beste.
• Kommunikasjon: Effektiv kommunikasjon mellom leder og ansatte er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø og nå felles mål.
• Konfliktløsning: Hvordan håndtere konflikter som oppstår i arbeidsmiljøet.
• Endringsledelse: Hvordan lede ansatte gjennom endringer i organisasjonen.
• Organisasjonskultur: Hvordan skape en positiv og produktiv organisasjonskultur.

Eksempel:

En leder i en teknologiselskap må motivere sine ansatte til å utvikle et nytt produkt. Lederen må sette klare mål, gi regelmessig tilbakemelding, og skape et miljø hvor de ansatte føler seg verdsatt og inspirert.

2. Økonomi

Økonomi handler om å forstå hvordan bedrifter og samfunn forvalter knappe ressurser. Det er et bredt fagfelt som omfatter mange ulike områder.

Nøkkelområder innen økonomi:

• Mikroøkonomi: Studiet av enkeltindivider og bedrifters økonomiske atferd, for eksempel hvordan de tar beslutninger om produksjon og forbruk.
• Makroøkonomi: Studiet av hele økonomien, for eksempel hvordan arbeidsledighet, inflasjon og økonomisk vekst påvirkes av ulike faktorer.
• Regnskap: Systematisk registrering og rapportering av bedriftens økonomiske transaksjoner.
• Finans: Studiet av hvordan bedrifter og enkeltpersoner skaffer og bruker kapital.
• Investeringsanalyse: Vurdering av lønnsomheten til ulike investeringer.
• Budsjettering: Planlegging av bedriftens inntekter og utgifter.

Eksempel:

En økonom i en bank analyserer ulike lånesøknader for å vurdere risikoen og lønnsomheten ved å gi lån til ulike kunder.

3. Markedsføring

Markedsføring handler om å forstå og møte kundenes behov og ønsker. Det er en prosess som inkluderer alt fra å utvikle produkter og tjenester til å kommunisere med kundene og bygge sterke merkevarer.

Nøkkelområder innen markedsføring:

• Markedsanalyse: Å undersøke markedet for å forstå kundenes behov, konkurrentene og markedets utvikling.
• Segmentering: Å dele markedet inn i mindre grupper med like behov og ønsker.
• Målretting: Å velge hvilke kundegrupper bedriften skal fokusere på.
• Posisjonering: Å skape et unikt og attraktivt image for bedriftens produkter eller tjenester.
• Produktutvikling: Å utvikle nye produkter eller forbedre eksisterende produkter for å møte kundenes behov.
• Prissetting: Å sette riktig pris på produktene eller tjenestene.
• Distribusjon: Å gjøre produktene eller tjenestene tilgjengelige for kundene.
• Markedsføringkommunikasjon: Å kommunisere med kundene gjennom ulike kanaler, som reklame, PR og sosiale medier.
• Merkevarebygging: Å skape en sterk og gjenkjennelig merkevare.

Eksempel:

En markedsfører i en matvareprodusent utvikler en ny type frokostblanding. De gjennomfører markedsundersøkelser for å finne ut hva kundene ønsker, og deretter utvikler de et produkt som de mener vil appellere til målgruppen. De setter en konkurransedyktig pris, og bruker reklame og sosiale medier for å gjøre produktet kjent.

Jeg håper denne innføringen i LØM-emnet har gitt deg en bedre forståelse av hva fagområdet handler om, og hvorfor det er viktig. Hvis du har noen spørsmål eller ønsker mer informasjon om et bestemt område, er det bare å spørre!

2. Økonomi

Økonomi handler om å forstå hvordan bedrifter og samfunn forvalter knappe ressurser. Det er et bredt fagfelt som omfatter mange ulike områder.

Nøkkelområder innen økonomi:

Mikroøkonomi: Studiet av enkeltindivider og bedrifters økonomiske atferd, for eksempel hvordan de tar beslutninger om produksjon og forbruk. Makroøkonomi: Studiet av hele økonomien, for eksempel hvordan arbeidsledighet, inflasjon og økonomisk vekst påvirkes av ulike faktorer. Regnskap: Systematisk registrering og rapportering av bedriftens økonomiske transaksjoner. Finans: Studiet av hvordan bedrifter og enkeltpersoner skaffer og bruker kapital. Investeringsanalyse: Vurdering av lønnsomheten til ulike investeringer. Budsjettering: Planlegging av bedriftens inntekter og utgifter.

Online ressurser med relevans for LØM:

Ledelse:

• Harvard Business Review: Artikler og forskning om ledelse, strategi og organisasjonsutvikling. (https://hbr.org/)
• McKinsey Quarterly: Innsikt og perspektiver på ledelse og forretning fra McKinsey & Company. (https://www.mckinsey.com/quarterly)
• Forbes Leadership: Nyheter, råd og meninger om ledelse og karriere. (https://www.forbes.com/leadership/)

Økonomi:

• Norges Bank: Informasjon om norsk økonomi, pengepolitikk og finansiell stabilitet. (https://www.norges-bank.no/)
• Statistisk sentralbyrå (SSB): Statistikk og analyser om norsk økonomi og samfunn. (https://www.ssb.no/)
• Finansavisen: Nyheter og analyser om finans, økonomi og næringsliv. (https://finansavisen.no/)
• E24: Nyheter og analyser om økonomi og næringsliv. (https://e24.no/)

Markedsføring:

• MarketingProfs: Artikler, kurs og ressurser om digital markedsføring og markedsføringsstrategi. (https://www.marketingprofs.com/)
• HubSpot: Blogg, e-bøker og maler om inngående markedsføring, salg og kundeservice. (https://blog.hubspot.com/)
• Neil Patel: Blogg og ressurser om digital markedsføring og SEO. (https://neilpatel.com/)

Andre nyttige ressurser:

• BI Norwegian Business School: Norges største handelshøyskole tilbyr en rekke kurs og programmer innen LØM. (https://www.bi.edu/)
• NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon tilbyr informasjon og ressurser for bedrifter. (https://www.nho.no/)
• Virke: Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen tilbyr informasjon og ressurser for sine medlemmer. (https://www.virke.no/)

Tips:

• Følg relevante blogger og nyhetskanaler for å holde deg oppdatert på de siste trendene og utviklingen innen LØM.
• Delta i nettverk og arrangementer for å møte andre fagfolk og utvide ditt nettverk.
• Ta kurs og sertifiseringer for å utvikle din kompetanse innen LØM.

Jeg håper disse ressursene vil være nyttige for deg i din videre læring om LØM!

Alle nyetableringer må registreres i Brønnøysundregistrene. Det stilles ingen formelle krav til kunnskap, men det er viktig å sette seg inn i regelverket og være klar over risikoen for konkurs.

• Økonomi: Fra gresk "oikos" (husholdning), handler om forvaltning av ressurser for å oppnå størst mulig nytte.
• Nyttemaksimering: Målet for enkeltpersoner og husholdninger.
• Profittmaksimering: Målet for bedrifter.
• Ressurser: Alt som brukes i produksjon av goder, inkludert arbeidskraft (kunnskap, kompetanse) og kapital (fysisk utstyr og penger).
• Økonomisk resultat: Differansen mellom inntekter og kostnader i en periode. Også kalt fortjeneste, inntjening, avkastning eller bunnlinje.

• Utgift: Anskaffelse av produksjonsfaktorer som medfører betalingsforpliktelse.
• Utbetaling: Innfrielse av en betalingsforpliktelse.
• Kostnad: Forbruket av en produksjonsfaktor i en bestemt periode.

Varekostnad = Varebeholdning (IB) + Varekjøp - Varebeholdning (UB)

• Variable kostnader: Endres med produksjonsmengden.
  • Proporsjonale: Øker i takt med produksjonen.
  • Underproporsjonale (degressive): Øker mindre enn produksjonen.
  • Overproporsjonale (progressive): Øker mer enn produksjonen.
• Faste kostnader: Endres ikke med produksjonsmengden (husleie, lønn til administrasjon osv.).

• Direkte kostnader: Kan knyttes til et bestemt produkt eller prosjekt (varekostnad, frakt osv.).
• Indirekte kostnader: Kan ikke knyttes direkte til et bestemt produkt (lønn, strøm, husleie osv.).

• Salgsinntekt (STI): Salgspris per enhet (P) * solgt mengde (M).
• Priselastisitet: Hvor følsom etterspørselen er for prisendringer.
  • Elastisk: Etterspørselen endres mye ved prisendring.
  • Uelastisk: Etterspørselen endres lite ved prisendring.

• Lønnskostnader: Lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, sosiale kostnader.
• Materialkostnader: Kostnader for råvarer og komponenter.
• Avskrivninger: Verdireduksjon på varige driftsmidler.
• Andre driftskostnader: Kostnader som ikke direkte kan knyttes til produksjonen.

• Grensekostnad: Kostnaden ved å produsere én ekstra enhet.
• Gjennomsnittskostnad: Totale kostnader delt på antall produserte enheter.
• Vinningsoptimal mengde: Der grensekostnad og pris er like.

• Eksternaliteter: Kostnader eller gevinster som ikke tas med i markedsprisen (f.eks. forurensning).
• Markedssvikt: Når markedet ikke gir en optimal løsning for samfunnet.
• Miljøavgifter: Avgifter for å redusere forurensning.
• Subsidier: Støtte for å øke produksjonen av ønskede varer eller tjenester.

Bedriftens regnskap er et system som gir økonomisk informasjon om bedriftens stilling og utvikling. Det består av tre hoveddeler:

• Balansen: Viser bedriftens eiendeler (aktiva), gjeld og egenkapital (passiva) på et bestemt tidspunkt. Gir et øyeblikksbilde av bedriftens økonomiske situasjon.
• Resultatregnskapet: Oppsummerer bedriftens inntekter og kostnader over en bestemt periode (vanligvis et år). Viser om bedriften har gått med overskudd eller underskudd.
• Kontantstrømoppstilling: Viser bedriftens inn- og utbetalinger i løpet av en periode. Gir innsikt i bedriftens likviditet og evne til å betale regninger. Denne oppstillingen er kun pålagt større bedrifter.

Regnskapet føres fortløpende ved å registrere økonomiske hendelser (transaksjoner) som anskaffelser, lønnsutbetalinger og salg. Disse registreres på ulike kontoer i bilagsjournalen. Ved slutten av regnskapsperioden analyseres regnskapet for å vurdere bedriftens økonomiske utvikling, betalingsevne og finansiering. Denne informasjonen er viktig for bedriftens interessenter, som eiere, ansatte, långivere og myndigheter.

Balansen gir en oversikt over bedriftens eiendeler (aktiva) og hvordan disse er finansiert (passiva).

Aktiva:

• Anleggsmidler: Varige driftsmidler som bygninger, maskiner, biler og inventar. Disse eiendelene har lang levetid og brukes over flere år i bedriftens drift.
  • Utgiftsføring: Kostnaden belastes regnskapet i anskaffelsesåret for driftsmidler med verdi under 15 000 kroner eller levetid under tre år.
  • Aktivering: Kostnaden fordeles over driftsmiddelets levetid for driftsmidler med verdi over 15 000 kroner eller levetid over tre år.
• Omløpsmidler: Kortsiktige eiendeler som er i konstant bevegelse, som varelager, kundefordringer og kontanter/bankinnskudd. Disse er knyttet til bedriftens daglige drift og varekretsløp.

Passiva:

• Egenkapital: Eiernes innskudd og opptjent overskudd.
• Gjeld: Langsiktig gjeld (forfaller etter ett år) og kortsiktig gjeld (forfaller innen ett år).

For å sikre god likviditet bør verdien av omløpsmidlene overstige verdien av kortsiktig gjeld med god margin. Dette gir bedriften økonomisk handlefrihet og evne til å møte kortsiktige betalingsforpliktelser.

Resultatregnskapet gir en oversikt over bedriftens inntekter og kostnader i en bestemt periode, vanligvis et kalenderår i Norge. Det viser om bedriften har gått med overskudd eller underskudd.

Inntekter:

• Driftsinntekter: Inntekter fra bedriftens kjernevirksomhet, som salg av varer eller tjenester.
• Finansinntekter: Inntekter fra finansielle investeringer, som renter eller utbytte.
• Ekstraordinære inntekter: Sjeldne inntekter, som erstatning etter en brann.

Kostnader:

• Driftskostnader: Kostnader knyttet til bedriftens daglige drift.
  • Varekostnader: Kostnader forbundet med anskaffelse av varer som er solgt.
  • Lønnskostnader: Utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjon.
  • Avskrivninger: Verdireduksjon på varige driftsmidler som bygninger, maskiner og utstyr.
  • Andre driftskostnader: Alle andre driftsrelaterte kostnader, som husleie, strøm, forsikringer og markedsføring.

Avskrivningsmetoder:

• Lineære avskrivninger: Avskriver en fast sum hvert år, beregnet ut fra anskaffelseskost og levetid.
• Saldoavskrivninger: Avskriver en prosentandel av restverdien hvert år. Restverdien reduseres dermed over tid.

Regnskapet er bygget opp av ulike kontoer som brukes til å registrere økonomiske hendelser. Hver konto har en debetside (venstre) og en kreditside (høyre). Ved å føre like store beløp på begge sider av kontoene, sikrer man at regnskapet balanserer.

Kontoklasser:

1. Eiendeler: Øker ved debitering, reduseres ved kreditering.
2. Egenkapital og gjeld: Øker ved kreditering, reduseres ved debitering.
3. Driftsinntekter: Øker ved kreditering.
4. Varekostnader: Øker ved debitering.
5. Kostnader for arbeidskraft: Øker ved debitering.
6. Andre driftskostnader: Øker ved debitering.
7. Finansinntekter og finanskostnader: Øker ved kreditering (inntekter) eller debitering (kostnader).
8. Skattekostnad og årsresultat: Øker ved kreditering (inntekter) eller debitering (kostnader).

Kontoene er nummerert og har navn for enkel identifisering. Norsk Standard Kontoplan (NS 4102) gir en standardisert struktur for kontoplanen, men bedrifter kan tilpasse den etter egne behov.

• Skattetrekk og arbeidsgiveravgift betales to ganger i måneden. Skattetrekket settes inn på en sperret konto i banken.
• Arbeidsgiveravgift på feriepenger betales etter at feriepengene er utbetalt, men kostnadsføres i inntjeningsåret.

Årsberetningen er en rapport som beskriver bedriftens tilstand og fremtidsutsikter. Den inneholder blant annet:

• Regnskapet (resultatregnskap, balanse og kontantstrømanalyse)
• Noter til regnskapet
• Revisors beretning (hvis aktuelt)
• Styrets beretning
• Samfunnsregnskap (frivillig)

Regnskapsloven stiller strengere krav til store foretak enn til små foretak. Små foretak har blant annet færre krav til noteopplysninger og styrets beretning.

1. Resultatregnskapet: Viser inntekter, kostnader og resultat.
2. Balansen: Viser eiendeler, egenkapital og gjeld.
3. Kontantstrømoppstilling: Viser inn- og utbetalinger (likviditet).

(Fortsettes i neste kapittel)

Kostnadskalkyler og priskalkyler er beregninger som brukes til å finne kostnader og priser for produkter, ordrer eller prosjekter. Hovedformålet er å fastsette en pris som sikrer god inntjening for bedriften.

Bedriftsøkonomiske kalkyler brukes til å ta gode beslutninger om prising og inntjening. De fokuserer på:

• Direkte kostnader: Kostnader som kan knyttes direkte til et bestemt produkt eller prosjekt.
• Indirekte kostnader: Kostnader som ikke kan knyttes direkte til et produkt, men som må fordeles på flere produkter.
• Fortjenestemargin: Hvor mye bedriften ønsker å tjene på produktet.
• Kalkylemetode: Selvkostkalkyle (inkluderer alle kostnader) eller bidragskalkyle (inkluderer kun variable kostnader).

Samfunnsøkonomiske kalkyler vurderer kostnader og nytte ved ulike politiske beslutninger. De tar hensyn til både økonomiske og ikke-økonomiske faktorer, som miljøpåvirkning og samfunnsnytte.

Handelskalkulasjon brukes av handelsbedrifter som kjøper inn og selger varer.

Inntakskost:

• Innkjøpspris + innkjøpskostnader (frakt, forsikring, toll)

Indirekte kostnader:

• Husleie, strøm, lønn, bilkostnader, avskrivninger osv.

Selvkost:

• Inntakskost + indirekte kostnader

Pris uten MVA:

• Selvkost + fortjeneste

Pris med MVA:

• Pris uten MVA + MVA (vanligvis 25%)

Avanse:

• Indirekte kostnader + fortjeneste

Bruttofortjeneste:

• Pris ekskl. MVA - inntakskost

Håndverksbedrifter bruker tjenestekalkyler for å beregne prisen på sine tjenester.

Selvkostkalkyle:

1. Direkte kostnader (arbeid og materialer)
2. • Indirekte kostnader
3. = Selvkost
4. • Fortjeneste
5. = Pris uten MVA
6. • MVA
7. = Pris med MVA

Bidragskalkyle:

1. Direkte kostnader
2. • Indirekte variable kostnader
3. = Merkost (minimumskost)
4. • Dekningsbidrag
5. = Pris uten MVA
6. • MVA
7. = Pris med MVA

Forkalkyle vs. etterkalkyle:

• Forkalkyle: Beregnes før arbeidet starter.
• Etterkalkyle: Beregnes etter at arbeidet er ferdig, basert på faktiske kostnader.

Salgsinntekt = Variable totalkostnader / (1 - Dekningsgrad)

Eller

Pris = Variable enhetskostnader / (1 - Dekningsgrad)

Dekningsbidrag (DB):

• Salgspris - variable kostnader

Dekningsgrad (DG):

• DB per enhet / pris = totalt DB / salgsinntekt

Dette kapittelet tar for seg hvordan nyetablerte bedrifter kan beregne og finansiere sitt kapitalbehov. Kapitalbehovet dekker både driftskapital (varelager, kundekreditt, likviditetsreserve) og investeringer (bygninger, maskiner, utstyr).

Kapitalbehovet er summen av bedriftens behov for finansiering av både anleggsmidler og omløpsmidler.

Kapitalbehovet for anleggsmidler er rett og slett summen av anskaffelseskostnadene for de ulike driftsmidlene.

Omløpsmidler inkluderer:

• Varelager: Kostnader knyttet til lagring av varer, som kapitalbinding, leie, forsikring og svinn.
• Kundekreditt: Utestående fordringer fra kunder som har kjøpt på kreditt.
• Likviditetsreserve: En buffer for å dekke uforutsette utgifter.

Varelager:

Kapitalbehovet for varelager beregnes ut fra gjennomsnittlig verdi av varelageret:

Gjennomsnittlig verdi varelager = (Budsjettert varekostnad * Lagringstid) / 360

Kundekreditt:

Kapitalbehovet for kundefordringer beregnes ut fra gjennomsnittlig verdi av utestående fordringer:

Gjennomsnittlig utestående kundefordringer = (Kredittsalg inkl. MVA * Kredittid) / 360

Likviditetsreserve:

Kapitalbehovet for likviditetsreserven settes til det beløpet bedriften ønsker å ha tilgjengelig som buffer.

Samlet kapitalbehov:

Samlet kapitalbehov = Anleggsmidler + Varelager + Kundefordringer + Likviditetsreserve

Kapitalbehovet kan finansieres gjennom egenkapital, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.

Egenkapitalen er den mest risikofylte kapitalen, da den først blir tilbakebetalt etter at all annen gjeld er dekket ved en eventuell konkurs. En tilstrekkelig egenkapitalandel er viktig for å tiltrekke seg långivere.

Langsiktig gjeld bør dekke alle anleggsmidlene og en del av omløpsmidlene. Minimumskravet er at summen av egenkapital og langsiktig gjeld dekker anleggsmidlene og halvparten av varelagerets verdi.

Kortsiktig gjeld brukes til å dekke den resterende delen av omløpsmidlene. Dette kan være leverandørkreditt, kassekreditt eller annen kortsiktig gjeld.

En finansieringsplan viser hvordan bedriften skal finansiere sitt kapitalbehov. Den gir en oversikt over egenkapital, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Åpningsbalansen er en oversikt over bedriftens eiendeler, egenkapital og gjeld ved oppstart.

Kapitalbehovsberegningen for en produksjonsbedrift er lik den for en handelsbedrift, men med noen forskjeller. Varelageret vil inkludere råvarer, varer under bearbeidelse og ferdigvarer. I tillegg må man ta hensyn til kapitalbinding i kundefordringer og leverandørgjeld.

(Eksempelet vil illustrere hvordan en produksjonsbedrift kan beregne og finansiere sitt kapitalbehov.)

(Eksempelet vil vise ulike finansieringsalternativer for Vest Aqua Base, som egenkapital, banklån og leasing.)

(Dette avsnittet vil forklare hvordan rentenivået påvirkes av ulike faktorer, som inflasjon, risiko og etterspørsel etter lån.)

(Her vil ulike typer lån og kreditter som er tilgjengelige for bedrifter bli presentert, som langsiktige lån, kassekreditt og leverandørkreditt.)

(Dette avsnittet vil gå nærmere inn på egenkapitalens rolle i bedriftens finansiering, og hvordan den kan styrkes gjennom tilførsel av ny kapital eller opptjent overskudd.)

(Her vil prosessen med å søke om banklån bli beskrevet, inkludert krav til sikkerhet og dokumentasjon.)

(Effektiv rente er den totale kostnaden ved et lån, inkludert renter og gebyrer. Dette avsnittet vil forklare hvordan effektiv rente beregnes.)

(Kassekreditt er en fleksibel kreditt som bedriften kan bruke når den trenger det. Dette avsnittet vil forklare hvordan kassekreditt fungerer og hvilke kostnader som er forbundet med det.)

• Faktorisering: Salg av kundefordringer til et faktoringselskap.
• Leasing: Leie av eiendeler i stedet for å kjøpe dem.

(Dette avsnittet vil forklare fordeler og ulemper ved faktorisering og leasing.)

(Her vil ulike lagerstyringsmetoder bli presentert, og hvordan bedriften kan optimalisere lagerstørrelsen for å minimere kostnader og sikre god varetilgang.)

Kundefordringer oppstår når bedriften selger varer eller tjenester på kreditt, altså når kunden får varen først og betaler senere. Dette skaper et kapitalbehov for bedriften, da pengene som er bundet i kundefordringer ikke er tilgjengelig for å dekke andre utgifter.

Kapitalbehov knyttet til kundefordringer:

Størrelsen på kapitalbehovet avhenger av:

• Verdien av kredittsalget: Jo høyere kredittsalg, jo større kapitalbehov.
• Kredittiden: Jo lengre kredittid bedriften gir kundene, jo større kapitalbehov.

Det er mest lønnsomt for bedriften å selge mest mulig kontant, og gi kortest mulig kredittid til kundene. Men for å være konkurransedyktig må bedriften ofte tilpasse seg bransjens normer for kreditt.

Beregning av kapitalbehov for kundefordringer:

Kapitalbehovet for kundefordringer beregnes som den gjennomsnittlige verdien av utestående fordringer:

Gjennomsnittlig utestående kundefordringer = (Kredittsalg inkl. MVA * Kredittid) / 360

Eksempel:

En bedrift har et budsjettert salg på 12 000 000 kroner, hvorav 30% er kredittsalg. Kredittiden er 15 dager.

Gjennomsnittlig utestående fordringer = ((12 000 000 * 0,30) * 1,25) * 15 / 360 = 187 500

I dette eksemplet er det budsjetterte kredittsalget 3 600 000 kroner (12 000 000 * 0,30). Merverdiavgiften (MVA) er inkludert i beregningen, da kundefordringer i balansen føres med MVA.

Konklusjon:

Kundefordringer er en viktig del av bedriftens omløpsmidler, men de binder også kapital. Det er derfor viktig å ha en god kredittpolicy for å minimere risikoen for tap og sikre god likviditet.

En likviditetsreserve er en sum penger bedriften setter av som en buffer for å kunne dekke uforutsette utgifter eller økonomiske svingninger. Dette kan være alt fra uventede reparasjoner til en plutselig nedgang i salget. Likviditetsreserven gir bedriften en økonomisk sikkerhet og gjør den bedre rustet til å håndtere uforutsette hendelser.

Størrelsen på likviditetsreserven avhenger av bedriftens individuelle behov og risiko. Noen bedrifter ønsker kanskje å ha en reserve på en million kroner, mens andre kan klare seg med mindre. I eksempelet ovenfor ønsker bedriften å ha en likviditetsreserve på 250 000 kroner.

Når man beregner det samlede kapitalbehovet for bedriften, legges likviditetsreserven til de andre kapitalbehovene (anleggsmidler, varelager og kundefordringer). I eksempelet blir det totale kapitalbehovet da:

Anleggsmidler (3 350 000) + Varelager (600 000) + Kundefordringer (187 500) + Likviditetsreserve (250 000) = Sum kapitalbehov (4 387 500)

Dette betyr at bedriften trenger totalt 4 387 500 kroner for å dekke både investeringer, driftskapital og en likviditetsreserve. Denne summen må finansieres gjennom egenkapital og gjeld.

Med utgangspunkt i det beregnede kapitalbehovet, må bedriften utarbeide en fornuftig finansieringsplan. En god plan sikrer tilstrekkelig egenkapital, langsiktig finansiering av anleggsmidler og delvis finansiering av omløpsmidler med langsiktig kapital.

Egenkapitalen er bedriftens mest risikable kapital, da den absorberer eventuelle underskudd og kan gå tapt ved konkurs. Långivere foretrekker å se at eierne er villige til å investere egne midler, da dette signaliserer tillit til bedriftens fremtid.

I eksempelet er egenkapitalandelen satt til 35%, noe som anses som tilstrekkelig for de fleste foretak. Dette betyr at minst 1 535 625 kroner av det totale kapitalbehovet på 4 387 500 kroner må dekkes av egenkapital.

Langsiktig gjeld bør brukes til å finansiere alle anleggsmidlene (som har lang levetid) og en del av omløpsmidlene. Minimumskravet er at summen av egenkapital og langsiktig gjeld dekker verdien av anleggsmidlene og halvparten av varelagerets verdi.

I eksempelet blir beregningen av langsiktig gjeld slik:

Egenkapital (1 535 625) + Langsiktig gjeld (LG) = Anleggsmidler (3 350 000) + Varelager (600 000) / 2
LG = 3 350 000 + 300 000 - 1 535 625
LG = 2 114 375

Bedriften må dermed ha minst 2 114 375 kroner i langsiktig gjeld for å oppfylle dette kravet.

Resten av kapitalbehovet kan dekkes med kortsiktig gjeld, som leverandørkreditt, kassekreditt og skyldige offentlige avgifter. I eksempelet beregnes det kortsiktige lånebehovet slik:

Samlet kapitalbehov (4 387 500) - Egenkapital (1 535 625) = Samlet lånebehov (2 851 875)
Samlet lånebehov (2 851 875) - Langsiktig lånebehov (2 114 375) = Kortsiktig lånebehov (737 500)

For å sikre en sunn finansiering bør den kortsiktige gjelden ikke overstige 737 500 kroner.

Leverandørgjeld:

En del av den kortsiktige gjelden vil ofte være leverandørgjeld, som er kreditt bedriften får fra sine leverandører. Gjennomsnittlig leverandørgjeld beregnes slik:

Gjennomsnittlig leverandørgjeld = (Kredittkjøp inkl. MVA * Kredittid) / 360

I eksempelet blir gjennomsnittlig leverandørgjeld 500 000 kroner. Resten av det kortsiktige lånebehovet (237 500 kroner) må dekkes av andre kilder, som kassekreditt eller driftskreditter.

Denne delen tar for seg hvordan det beregnede kapitalbehovet og finansieringsplanen presenteres, samt hvordan en åpningsbalanse for den fiktive bedriften kan se ut.

Kapitalbehovsberegningen og finansieringsplanen som er vist i eksempelet, gir en omfattende oversikt over bedriftens økonomiske behov og hvordan disse skal dekkes.

• Kapitalbehov: Bedriften trenger totalt 4 387 500 kroner for å dekke anleggsmidler, varelager, kundefordringer og en likviditetsreserve.
• Finansieringsplan: Bedriften planlegger å finansiere dette gjennom en kombinasjon av egenkapital (1 535 625 kroner) og gjeld.
• Gjeld: Gjeldsdelen er videre delt inn i langsiktige lån (2 114 375 kroner) og kortsiktig gjeld (737 500 kroner). Kortsiktig gjeld inkluderer leverandørgjeld (500 000 kroner) og annen kortsiktig gjeld (237 500 kroner).

Åpningsbalanse:

Åpningsbalansen vil gjenspeile denne finansieringsplanen, og vise eiendelene (anleggsmidler, varelager, kundefordringer og kontanter) på den ene siden, og egenkapitalen og gjelden på den andre siden.

Hovedforskjellen mellom en handelsbedrift og en produksjonsbedrift er at sistnevnte i noen tilfeller har et lager av råvarer.

• Råvarelager: Kapitalbindingen i råvarer beregnes på samme måte som for varelageret i en handelsbedrift. Lagringstiden for råvarelageret er tiden fra råvarene kjøpes inn til de settes i produksjon. Jo større innkjøpskvantum, desto lengre blir lagringstiden og desto større blir kapitalbehovet knyttet til råvarelageret.

• Varer i arbeid (VIA): Produksjonsbedrifter har også varer som er under produksjon. Kapitalbehovet for varer i arbeid kan beregnes ved å ta den gjennomsnittlige daglige produksjonskostnaden og multiplisere med antall dager det tar før produktene er ferdige og kan faktureres.

• Ferdigvarelager: Noen produksjonsbedrifter har også et ferdigvarelager. Kapitalbehovet for dette settes lik gjennomsnittsverdien av lageret. Beregningen tar utgangspunkt i de påløpte kostnadene for de ferdigproduserte varene, samt tiden det tar fra varene er ferdige til de blir solgt.

Kort sagt, kapitalbehovsberegningen for en produksjonsbedrift ligner den for en handelsbedrift, men med den ekstra kompleksiteten av å ta hensyn til råvarelager, varer i arbeid og ferdigvarelager.

Renten en bedrift betaler på lån bestemmes av flere faktorer:

• Sentralbankenes styringsrente: Sentralbanker, som Norges Bank, setter en styringsrente som påvirker rentenivået i hele økonomien.
• Landets økonomi: En sterk økonomi kan føre til høyere renter, mens en svak økonomi kan føre til lavere renter.
• Bankens interne forhold: Bankens egne kostnader og risikoappetitt påvirker renten de tilbyr.
• Forsikringsselskapets vilkår: Forsikringsselskaper som tilbyr lån, har egne vilkår som påvirker renten.
• Renten på statsobligasjoner i USA: Denne renten fungerer som en referanse for mange andre renter globalt, da amerikanske statsobligasjoner anses som svært sikre.

Nominell rente vs. reell rente:

• Nominell rente: Den renten som oppgis og betales.
• Reell rente: Nominell rente justert for inflasjon. Den reelle renten viser den faktiske kostnaden ved lånet.

Nominell rente = Reell rente + Inflasjon

eller

Reell rente = Nominell rente - Inflasjon

Bedrifter kan finansiere seg med egenkapital, lån og tilskudd. Lån kan være langsiktige eller kortsiktige, og renten vil variere avhengig av risikoen knyttet til lånet.

Grunnregler for finansiering:

• Langsiktige eiendeler: Bør finansieres med langsiktig gjeld.
• Kortsiktige eiendeler: Kan finansieres med kortsiktig gjeld eller leasing.

Egenkapital vs. lån:

• Egenkapital: Er mer fleksibel, men også mer risikofylt.
• Lån: Er mindre risikofylt for bedriften, men krever faste innbetalinger.

Egenkapitalen er viktig for å vise långivere at eierne er villige til å ta risiko. Den er også mer fleksibel enn lån, da utbytte kan justeres etter bedriftens økonomiske situasjon.

Banker tilbyr ulike typer lån til bedrifter, blant annet:

• Annuitetslån: Lånet tilbakebetales med like store beløp hver termin, inkludert både renter og avdrag.
• Serielån: Lånet tilbakebetales med like store avdrag hver termin, men rentene er høyest i begynnelsen og avtar over tid.

Effektiv rente er den faktiske kostnaden ved et lån, inkludert gebyrer og effekten av når rentene betales (forskuddsvis eller etterskuddsvis). Dette er viktig for bedrifter å vite, da det gir et mer nøyaktig bilde av lånets totale kostnader enn den nominelle renten alene.

Beregning av effektiv rente:

For å beregne effektiv rente brukes samme formel som for internrente i investeringskapitlet, men med motsatt fortegn på kontantstrømmene. Et lån gir en positiv utbetaling i begynnelsen (lånebeløpet), fulgt av negative innbetalinger (renter og avdrag) senere.

Eksempel:

Et lån på 100 000 kroner har en nominell rente på 9,2% per år, et engangsgebyr på 1370 kroner og et gebyr på 50 kroner per halvår ved forfall. Renten betales etterskuddsvis, og avdraget er 50 000 kroner per halvår.

Kontantstrømmen blir da:

+100 000 (lånebeløp) - 54 650 (første innbetaling) - 52 350 (andre innbetaling)

Effektiv rente per halvår (r1/2) beregnes ved å løse følgende ligning:

98 630 = 54 650 / (1 + r1/2) + 52 350 / (1 + r1/2)^2

Løsningen gir r1/2 = 0,0565, eller 5,65%.

Effektiv rente per år (Re) beregnes deretter med følgende formel:

Re = (1 + r1/2)^m - 1

der m er antall betalinger per år (i dette tilfellet 2).

Re = (1,0565)^2 - 1 = 0,1162

Den effektive renten er altså 11,62%, som er 2,4% høyere enn den nominelle renten. Dette skyldes gebyrene og at renten betales etterskuddsvis.

Kassekreditt er en fleksibel kreditt som bedrifter kan bruke til å dekke kortsiktige finansieringsbehov. Det er to typer kostnader knyttet til kassekreditt:

• Limitprovisjon: En avgift som beregnes ut fra den innvilgede kredittrammen (limiten).
• Rente: Beregnes av det beløpet som faktisk er brukt av kreditten.

Selv om kassekreditt i prinsippet er kortsiktig, fungerer det ofte som et langsiktig lån i praksis. Behovet for kassekreditt oppstår gjerne fordi utbetalinger ofte skjer før inntektene kommer inn på konto.

Faktorisering:

Faktorisering er en finansieringsløsning der bedriften selger sine kundefordringer til et faktoringselskap. Dette gir bedriften rask tilgang til kapital, men koster vanligvis 2-3% av fakturabeløpet i provisjon. Faktoringselskapet tar over risikoen for tap på fordringene og håndterer også fakturering og inkasso.

Leasing:

Leasing er en finansieringsform der bedriften leier eiendeler i stedet for å kjøpe dem. Dette kan være gunstig for bedrifter som ikke har nok kapital til å kjøpe eiendelene, eller som ønsker å unngå risikoen ved å eie dem. Leasingavtaler kan være skreddersydd etter bedriftens behov, og kan inkludere service og vedlikehold.

Effektiv lagerstyring er viktig for både industri- og handelsbedrifter. Målet er å ha et lager som er stort nok til å dekke etterspørselen, men samtidig lite nok til å unngå unødvendig kapitalbinding. Lagerkostnader inkluderer leie, strøm, vedlikehold, forsikringer og lønn til lagerpersonell.

En bedrift selger 20 000 enheter av produkt A per år. Dersom de kun kjøper inn én gang i året, vil de trenge en gjennomsnittlig lagerstørrelse på 10 000 enheter (20 000 enheter ved årets start, 10 000 enheter ved midten av året og 0 enheter ved årets slutt).

Ved å kjøpe inn to ganger i året, reduseres den gjennomsnittlige lagerstørrelsen til 5000 enheter. Dette kan virke som en besparelse, men det medfører også økte bestillingskostnader.

Tabell i boken:

Boken viser en tabell som illustrerer hvordan lagerkostnader og bestillingskostnader påvirkes av antall innkjøp per år. Ved å finne balansen mellom disse to kostnadene, kan bedriften finne den optimale bestillingsmengden og lagerstørrelsen.

Konklusjon:

Optimal lagerstyring handler om å finne en balanse mellom å ha nok varer på lager til å dekke etterspørselen, samtidig som man minimerer lagerkostnadene. Dette kan oppnås ved å analysere kostnader og etterspørsel, og finne den optimale bestillingsmengden og lagerstørrelsen for bedriften.

Kapittel 7: Produktvalg ved flaskehalser i produksjon og salg

Dette kapittelet handler om hvordan bedrifter kan optimalisere produksjonen og øke lønnsomheten når de møter begrensninger i ressurser. Slike begrensninger, kalt flaskehalser, kan være mangel på arbeidskraft, maskinkapasitet, råvarer eller kapital. For å gjøre det enkelt, fokuserer vi på én flaskehals av gangen.

7.1 Hva er flaskehals-problem?

En flaskehals er en faktor som begrenser bedriftens produksjons- eller salgsmengde. Dette kan oppstå på grunn av ulike årsaker, som for eksempel:

• Mangel på arbeidskraft: Hvis bedriften ikke har nok ansatte med riktig kompetanse, kan det begrense hvor mye de kan produsere.
• Begrenset maskinkapasitet: Hvis maskinene ikke kan produsere nok til å møte etterspørselen, vil det oppstå en flaskehals.
• Mangel på råvarer: Hvis bedriften ikke får tak i nok råvarer, vil det begrense produksjonen.
• Kapitalmangel: Hvis bedriften ikke har nok penger til å investere i økt produksjonskapasitet, kan det oppstå en flaskehals.

Når en bedrift står overfor en flaskehals, må de prioritere hvilke produkter de skal produsere for å maksimere lønnsomheten. Dette gjøres ved å beregne dekningsbidraget per flaskehalsenhet for hvert produkt. Dekningsbidraget er differansen mellom salgspris og variable kostnader, og viser hvor mye hvert produkt bidrar til å dekke de faste kostnadene og generere overskudd.

7.2 Eksempel: Produktvalg ved en knapp faktor

La oss si at en bedrift produserer to produkter, A og B. Begge produktene krever bruk av en bestemt maskin, men maskinen har begrenset kapasitet. Bedriften må derfor velge hvilket produkt de skal prioritere.

For å ta denne beslutningen, må bedriften beregne dekningsbidraget per maskintime for hvert produkt. Dekningsbidraget per maskintime viser hvor mye hvert produkt bidrar til å dekke de faste kostnadene og generere overskudd per time maskinen brukes.

Hvis produkt A har et høyere dekningsbidrag per maskintime enn produkt B, bør bedriften prioritere å produsere produkt A. Dette vil gi dem høyest mulig lønnsomhet gitt den begrensede maskinkapasiteten.

7.3 Flere eksempler på flaskehalsproblemstillinger

Flaskehalser kan oppstå i ulike deler av produksjons- og salgsprosessen. Hvilke produkter som bør prioriteres, avhenger av hvilken flaskehals bedriften står overfor.

Eksempel 1: Mangel på råvarer

Hvis en bedrift mangler en bestemt råvare, bør de prioritere produktene som gir høyest dekningsbidrag per enhet av den knappe råvaren.

Eksempel 2: Mangel på faglært arbeidskraft

Hvis en bedrift mangler faglært arbeidskraft, bør de prioritere produktene som krever minst faglært arbeidskraft per enhet.

Eksempel 3: Lav tilgang på maskintimer

Hvis en bedrift har begrenset maskinkapasitet, bør de prioritere produktene som gir høyest dekningsbidrag per maskintime.

Nullpunktsanalyse, også kjent som dekningspunktanalyse eller "break-even"-analyse, er et viktig verktøy for bedrifter. Den hjelper med å besvare to grunnleggende spørsmål:

1. Hvor mye må bedriften selge for å gå i null? Dette kalles nullpunktet, dekningspunktet eller "break-even"-punktet. Det er det salgsnivået hvor inntektene akkurat dekker alle kostnadene, uten at det oppstår overskudd eller underskudd.

2. Hvor stor nedgang i salget tåler bedriften før den begynner å tape penger? Dette kalles risikomargin eller sikkerhetsmargin. Det er forskjellen mellom dagens faktiske salg og salget ved nullpunktet.

Nullpunktsanalysen bygger på noen forenklende forutsetninger:

• Konstant salgspris: Salgsprisen per enhet antas å være den samme uansett hvor mye bedriften selger.
• Proporsjonale variable kostnader: De variable kostnadene antas å øke eller minke i takt med produksjonsmengden eller aktivitetsnivået.
• Driftsuavhengige faste kostnader: De faste kostnadene antas å være konstante og ikke endres i sprang.

La oss se på et eksempel for å illustrere hvordan nullpunktsanalyse fungerer.

Bedrift X produserer og selger et produkt med følgende økonomiske data:

• Salgspris per enhet: 500 kroner
• Variable kostnader per enhet: 300 kroner
• Faste kostnader: 100 000 kroner per år

Nullpunktsberegning:

1. Dekningsbidrag per enhet: Salgspris - variable kostnader = 500 - 300 = 200 kroner

2. Nullpunktsmengde (i antall enheter): Faste kostnader / dekningsbidrag per enhet = 100 000 / 200 = 500 enheter

3. Nullpunktsomsetning (i kroner): Nullpunktsmengde * salgspris per enhet = 500 * 500 = 250 000 kroner

Tolkning:

Dette betyr at bedriften må selge minst 500 enheter, eller ha en salgsinntekt på 250 000 kroner, for å dekke alle kostnadene sine og gå i null. Hvis de selger mer enn dette, vil de gå med overskudd. Hvis de selger mindre, vil de gå med underskudd.

Risikomargin:

Hvis bedriften for eksempel selger 750 enheter, er risikomarginen 250 enheter (750 - 500). Dette betyr at salget kan falle med 250 enheter før bedriften begynner å tape penger.

Viktig merknad:

Nullpunktsanalysen er en forenkling av virkeligheten, og forutsetningene er ikke alltid helt nøyaktige. Likevel er det et nyttig verktøy for å få et overblikk over bedriftens kostnadsstruktur og lønnsomhet.

Budsjettering er en prosess for økonomisk planlegging i en bedrift. Det innebærer å sette opp tallfestede planer for fremtidige perioder, som salgsbudsjett, varekjøpsbudsjett, investeringsbudsjett, resultatbudsjett og likviditetsbudsjett.

Budsjettering skjer på ulike nivåer i organisasjonen:

• Strategisk nivå: Langsiktige og overordnede mål settes av styret og toppledelsen.
• Administrativt nivå: Strategiske mål omsettes til mer konkrete planer for det kommende året, ofte med månedlige, kvartalsvise eller halvårlige delmål.
• Operativt nivå: Kortsiktige planer, som uke- og månedsplaner, utarbeides for å nå de administrative målene.

For at budsjettene skal være effektive, bør målene være:

• Realistiske: Målene må være oppnåelige for å motivere og gi retning.
• Konkrete og tallfestede: Dette gir et klart bilde av hva som skal oppnås.
• Hierarkiske: Målene på de ulike nivåene bør støtte opp under hverandre.
• Innbyrdes konsistente: Målene må ikke motarbeide hverandre.

Hovedbudsjetter:

• Resultatbudsjett: Viser forventede inntekter, kostnader og resultat.
• Balansebudsjett: Viser forventet finansiell stilling ved periodens slutt.
• Likviditetsbudsjett: Viser forventede inn- og utbetalinger.

Delbudsjetter:

• Salgsbudsjett: Viser forventet salg i antall og verdi.
• Produksjonsbudsjett: Viser planlagt produksjon.
• Materialbudsjett: Viser forventet forbruk og innkjøp av materialer.
• Personal- og lønnskostnadsbudsjett: Viser forventede lønnskostnader.
• Budsjett for indirekte kostnader: Viser forventede kostnader som ikke er direkte knyttet til produksjonen.
• Investeringsbudsjett: Viser planlagte investeringer.
• Finansbudsjett: Viser forventede renter og avdrag på lån.

Periodisering betyr å bestemme hvilken periode en inntekt eller kostnad skal registreres i. I resultatbudsjettet registreres inntekter og kostnader i den perioden de forventes å oppstå, uavhengig av når betalingen skjer. I likviditetsbudsjettet registreres innbetalinger og utbetalinger når de forventes å finne sted.

Resultatbudsjettet settes opp uten moms, mens likviditetsbudsjettet inkluderer moms for avgiftspliktige varer og tjenester.

Avskrivninger er en ikke-betalbar kostnad som likevel må inkluderes i resultatbudsjettet. Avskrivninger representerer verdifallet på anleggsmidler over tid.

Noen utbetalinger, som avdrag på lån og betaling av skyldig merverdiavgift, registreres i likviditetsbudsjettet, men har ingen tilsvarende kostnad i resultatbudsjettet.

Låneopptak og innbetaling av merverdiavgift til gode er eksempler på innbetalinger som ikke har en tilsvarende inntekt i resultatbudsjettet.

Resultatbudsjettet viser bedriftens forventede driftsinntekter, andre driftsinntekter, varekostnad, lønn og sosiale kostnader, avskrivninger og andre driftskostnader.

Likviditetsbudsjettet viser bedriftens forventede inn- og utbetalinger, inkludert innbetalinger fra salg, andre innbetalinger, utbetalinger for varekjøp, lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, andre driftskostnader, renter, skatt, låneopptak, avdrag, innbetalinger fra eiere, utbetaling av utbytte, nyinvesteringer og salg/innbytte av driftsmidler.

For å forbedre likviditeten kan bedriften blant annet:

• Sende ut fakturaer raskt.
• Bruke e-faktura.
• Redusere kredittiden til kunder.
• Purre raskt på ubetalte fakturaer.
• Tilby kontantrabatt.
• Krev forskuddsbetaling på store kontrakter.
• Bruke KID-nummer på fakturaer.
• Kreve kontant betaling fra dårlige betalere.
• Bruke faktoring.
• Unngå å forskuddsbetale til leverandører.
• Forhandle om lengre kredittid hos leverandører.
• Refinansiere gjeld.

Budsjettkontroll innebærer å sammenligne faktiske regnskapstall med budsjetterte tall for samme periode. Avvik analyseres for å identifisere årsaker og mulige tiltak.

Avvik kan skyldes en rekke faktorer, som:

• Høyere eller lavere salg enn forventet.
• Endringer i priser eller kostnader.
• Endringer i antall ansatte eller lønnsnivå.
• Uforutsette hendelser som påvirker inntekter eller kostnader.

Absolutely! Let's delve deeper into the concepts from Chapter 9, providing detailed explanations and real-world examples to solidify your understanding.

9.1 Hva er budsjettering?

Budsjettering er en systematisk prosess for å planlegge og kontrollere bedriftens økonomi. Det handler om å sette opp tallfestede mål for fremtiden, som for eksempel hvor mye bedriften forventer å selge, hvilke kostnader de vil ha, og hvor mye de vil tjene.

Eksempel:

En klesbutikk setter opp et budsjett for neste år. De anslår at de vil selge klær for 10 millioner kroner, og at kostnadene deres (varekostnader, lønn, husleie osv.) vil være 7 millioner kroner. Dette gir et forventet overskudd på 3 millioner kroner.

Ulike nivåer av budsjettering:

• Strategisk budsjettering: Langsiktige mål, som for eksempel å øke markedsandelen med 10% innen tre år.
• Administrativ budsjettering: Årlige planer, som for eksempel å åpne en ny butikk i løpet av året.
• Operativ budsjettering: Kortsiktige planer, som for eksempel å øke salget med 5% i neste måned.

9.2 Hovedbudsjetter og delbudsjetter

Hovedbudsjetter:

• Resultatbudsjett: Viser forventede inntekter, kostnader og resultat for en periode.
• Balansebudsjett: Viser forventet finansiell stilling ved periodens slutt (aktiva, egenkapital og gjeld).
• Likviditetsbudsjett: Viser forventede inn- og utbetalinger i løpet av en periode.

Eksempel:

En restaurant setter opp et resultatbudsjett for neste kvartal. De forventer en omsetning på 500 000 kroner, og kostnader på 350 000 kroner, noe som gir et forventet overskudd på 150 000 kroner.

Delbudsjetter:

• Salgsbudsjett: Detaljert plan for forventet salg per produktgruppe og salgskanal.
• Innkjøpsbudsjett: Detaljert plan for forventet innkjøp av varer og tjenester.
• Lønnsbudsjett: Detaljert plan for forventede lønnskostnader.

Eksempel:

En byggefirma setter opp et innkjøpsbudsjett for et prosjekt. De estimerer at de trenger materialer for 1 million kroner og tjenester fra underleverandører for 500 000 kroner.

9.2.1 Periodisering

Periodisering handler om å registrere inntekter og kostnader i riktig periode. I resultatbudsjettet registreres de i den perioden de oppstår, mens i likviditetsbudsjettet registreres de når betalingen skjer.

Eksempel:

En bedrift selger varer for 100 000 kroner i desember, men kunden betaler ikke før i januar. I resultatbudsjettet for desember registreres salgsinntekten på 100 000 kroner, mens innbetalingen på 100 000 kroner registreres i likviditetsbudsjettet for januar.

9.2.2 Merverdiavgift (moms)

Resultatbudsjettet settes opp uten moms, mens likviditetsbudsjettet inkluderer moms.

Eksempel:

En bedrift selger en vare for 1000 kroner ekskl. mva. I resultatbudsjettet registreres salgsinntekten på 1000 kroner, mens i likviditetsbudsjettet registreres innbetalingen på 1250 kroner (1000 kroner + 25% moms).

9.2.3 Ikke-betalbare kostnader (avskrivninger)

Avskrivninger er en kostnad som representerer verdifallet på anleggsmidler over tid. Selv om det ikke er en utbetaling, må det inkluderes i resultatbudsjettet.

Eksempel:

En bedrift kjøper en maskin for 100 000 kroner og forventer at den skal vare i 5 år. De avskriver 20 000 kroner per år (100 000 / 5). Selv om de ikke betaler ut 20 000 kroner hvert år, registreres avskrivningen som en kostnad i resultatbudsjettet.

9.2.4 Utbetalinger uten motsvarende kostnad

Noen utbetalinger, som avdrag på lån, påvirker ikke resultatet direkte. De registreres kun i likviditetsbudsjettet.

Eksempel:

En bedrift betaler 10 000 kroner i avdrag på et lån. Dette er en utbetaling som registreres i likviditetsbudsjettet, men det påvirker ikke resultatet i resultatbudsjettet.

9.2.5 Innbetalinger uten motsvarende inntekt

Låneopptak er et eksempel på en innbetaling som ikke har en tilsvarende inntekt i resultatbudsjettet.

Eksempel:

En bedrift tar opp et lån på 500 000 kroner. Dette registreres som en innbetaling i likviditetsbudsjettet, men det er ikke en inntekt i resultatbudsjettet.

Dette kapittelet gir en oversikt over de ulike selskapsformene som er tilgjengelige for gründere i Norge. Det dekker enkeltpersonforetak (EPF), ansvarlige selskaper (ANS/DA) og aksjeselskaper (AS). Kapitlet forklarer fordeler og ulemper ved hver selskapsform, samt hvilke faktorer som bør vurderes når man velger selskapsform.

Eksempel:

En person som ønsker å starte en liten konsulentvirksomhet alene, vil sannsynligvis velge et enkeltpersonforetak på grunn av enkel etablering og full kontroll over virksomheten. En gruppe gründere som ønsker å starte en større teknologibedrift med flere investorer, vil derimot sannsynligvis velge et aksjeselskap på grunn av begrenset ansvar og muligheten for å tiltrekke seg investorer.

Kapitlet tar også for seg registrering av foretak, regnskapsplikt og avvikling av virksomhet.

Dette kapittelet introduserer grunnleggende økonomiske begreper som er relevante for bedrifter. Det dekker kostnadsteori (utgift, utbetaling, kostnad, faste og variable kostnader, direkte og indirekte kostnader), inntektsteori (priselastisitet) og ulike typer kostnader (lønnskostnader, materialkostnader, avskrivninger og andre driftskostnader).

Eksempel:

En bedrift som produserer møbler vil ha variable kostnader som trevirke og lønn til produksjonsarbeidere, og faste kostnader som husleie og avskrivninger på maskiner. De må også vurdere priselastisiteten for å finne den optimale prisen på møblene sine.

Kapitlet avsluttes med en diskusjon av kostnader og produksjonsmengde under fri konkurranse, samt hvordan eksternaliteter som forurensning kan påvirke markedene.

Dette kapittelet gir en oversikt over bedriftens regnskap, som er et system for å registrere og rapportere økonomiske transaksjoner. Det dekker de tre hoveddelene av regnskapet: balansen, resultatregnskapet og kontantstrømoppstillingen.

Eksempel:

En bedrifts balanse viser at de har eiendeler verdt 5 millioner kroner, hvorav 2 millioner er anleggsmidler (bygninger og maskiner) og 3 millioner er omløpsmidler (varelager og kundefordringer). Passiva-siden viser at bedriften har 2 millioner i egenkapital og 3 millioner i gjeld.

Kapitlet forklarer også regnskapsprinsipper som periodisering og forsiktighetsprinsippet, samt forskjellen mellom finansregnskap (eksternregnskap) og driftsregnskap (internregnskap).

Dette kapittelet handler om hvordan bedrifter kan optimalisere produktvalget når de står overfor flaskehalser, altså begrensninger i produksjons- eller salgskapasiteten. Det introduserer begrepet dekningsbidrag, som er differansen mellom salgspris og variable kostnader, og viser hvordan bedrifter kan bruke dekningsbidrag per flaskehalsenhet til å prioritere hvilke produkter de skal produsere.

Eksempel:

En bedrift som produserer to produkter, A og B, har begrenset maskinkapasitet. Produkt A gir et dekningsbidrag på 100 kroner per maskintime, mens produkt B gir et dekningsbidrag på 80 kroner per maskintime. Bedriften bør derfor prioritere å produsere produkt A for å maksimere lønnsomheten.

Dette kapittelet handler om hvordan bedrifter kan beregne sitt kapitalbehov og finne riktig finansiering. Det dekker beregning av kapitalbehov for anleggsmidler og omløpsmidler, ulike finansieringskilder (egenkapital, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld), samt begreper som effektiv rente, kassekreditt, faktoring og leasing.

Eksempel:

En bedrift som skal starte opp trenger å beregne hvor mye kapital de trenger for å kjøpe inn maskiner og utstyr (anleggsmidler), samt dekke løpende utgifter som lønn og varekjøp (omløpsmidler). De må deretter vurdere om de skal finansiere dette med egenkapital, lån eller en kombinasjon.

Dette kapittelet utdyper temaet flaskehalser og viser hvordan bedrifter kan bruke bidragskalkulasjon til å ta optimale beslutninger om produktvalg når de står overfor begrenset kapasitet.

Eksempel:

En bedrift produserer tre produkter, X, Y og Z. De har begrenset tilgang på råmaterialet som brukes i alle tre produktene. Ved å beregne dekningsbidraget per enhet råmateriale for hvert produkt, kan bedriften finne ut hvilket produkt de bør prioritere for å maksimere lønnsomheten.

Dette kapittelet forklarer hvordan nullpunktsanalyse kan brukes til å beregne hvor mye en bedrift må selge for å gå i null, og hvor stor nedgang i salget de tåler før de begynner å tape penger.

Eksempel:

En bedrift har faste kostnader på 100 000 kroner per måned og variable kostnader på 50 kroner per enhet. De selger produktet sitt for 100 kroner per enhet. Ved å bruke nullpunktsanalyse kan de finne ut at de må selge 2000 enheter for å gå i null.

Dette kapittelet gir en grundig innføring i budsjetteringsprosessen. Det dekker ulike typer budsjetter (hovedbudsjetter og delbudsjetter), periodisering, merverdiavgift, ikke-betalbare kostnader, utbetalinger uten motsvarende kostnad, innbetalinger uten motsvarende inntekt, og de ulike postene i resultat- og likviditetsbudsjettet.

Eksempel:

En bedrift setter opp et salgsbudsjett for neste år, hvor de forventer å selge 10 000 enheter av produktet sitt til en pris på 200 kroner per enhet. Dette gir en budsjettert salgsinntekt på 2 millioner kroner. De setter også opp et lønnsbudsjett, hvor de forventer å ha lønnskostnader på 500 000 kroner for året.

Resultatbudsjettet gir en oversikt over bedriftens forventede inntekter og kostnader i en gitt periode, vanligvis et år. Det er et viktig verktøy for å planlegge og styre bedriftens økonomi.

Driftsinntektene er bedriftens hovedinntekter, og kommer vanligvis fra salg av varer eller tjenester. Salgsinntekten budsjetteres ved å multiplisere forventet salgsvolum med forventet salgspris per enhet. Hvis bedriften selger flere produkter, summeres salgsinntektene for hvert produkt for å finne den totale budsjetterte salgsinntekten.

Eksempel:

En bedrift forventer å selge 5000 enheter av produkt A til en pris på 200 kroner per enhet og 3000 enheter av produkt B til en pris på 300 kroner per enhet. Den budsjetterte salgsinntekten blir da:

(5000 enheter * 200 kroner/enhet) + (3000 enheter * 300 kroner/enhet) = 1 900 000 kroner

Andre driftsinntekter er inntekter som ikke kommer fra bedriftens hovedaktivitet, men som likevel er en del av den ordinære driften. Eksempler på andre driftsinntekter kan være:

• Leieinntekter fra utleie av lokaler eller eiendom.
• Salg av driftsmidler som ikke lenger er i bruk.

Varekostnaden er kostnaden for de varene som er solgt i perioden. For handelsbedrifter er varekostnaden lik inntakskost, som er innkjøpspris pluss eventuelle innkjøpskostnader (frakt, forsikring osv.). For produksjonsbedrifter inkluderer varekostnaden også kostnader knyttet til produksjonen av varene.

Budsjettert varekostnad beregnes ofte som en prosentandel av salgsinntektene. For eksempel, hvis bruttofortjenesten (salgsinntekt minus varekostnad) er budsjettert til 30%, vil varekostnaden utgjøre 70% av salgsinntektene.

Lønnskostnader inkluderer ikke bare lønn, men også sosiale kostnader som arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjonsinnskudd og sykepenger. Disse kostnadene kan utgjøre en betydelig del av bedriftens totale kostnader.

Eksempel:

En bedrift har en budsjettert lønnskostnad på 1 000 000 kroner. Med sosiale kostnader på 45,8%, vil de totale lønnskostnadene bli:

1 000 000 kroner * 1,458 = 1 458 000 kroner

Avskrivninger er kostnader som representerer verdifallet på anleggsmidler over tid. De beregnes vanligvis ved hjelp av lineær avskrivning eller saldometoden. Lineær avskrivning betyr at en fast sum avskrives hvert år, mens saldometoden avskriver en prosentandel av restverdien hvert år.

Andre driftskostnader er alle kostnader som ikke er direkte knyttet til produksjonen av varer eller tjenester, for eksempel husleie, strøm, kontorrekvisita, markedsføring og reisekostnader. Disse kostnadene budsjetteres ofte basert på historiske tall og forventede endringer.

Lønnsutbetalinger er en annen stor utgiftspost for de fleste bedrifter. Lønnen må utbetales til avtalt tidspunkt, og bedriften må også trekke skatt fra de ansattes lønn og betale denne til skattemyndighetene.

Likviditetsbudsjettet inkluderer også andre utbetalinger som:

• Feriepenger: Utbetales vanligvis i juni eller juli.
• Arbeidsgiveravgift: Betales hver annen måned.
• Merverdiavgift: Betales hver annen måned.
• Andre driftskostnader: Betales fortløpende eller etter avtale.
• Renter: Betales i henhold til låneavtalen.
• Skatt: Betales etterskuddsvis for aksjeselskaper.
• Avdrag på lån: Betales i henhold til låneavtalen.
• Utbytte: Utbetales til eierne etter beslutning fra generalforsamlingen.
• Nyinvesteringer: Utbetales når investeringen foretas.
• Salg eller innbytte av driftsmidler: Innbetalingen registreres når salget eller innbyttet skjer.

I dette avsnittet vises et eksempel på hvordan et budsjett kan sammenlignes med regnskapet for å identifisere avvik. Avvikene kan være positive (bedre enn budsjettert) eller negative (dårligere enn budsjettert).

Her vises et eksempel på et likviditetsbudsjett for en bedrift. Likviditetsbudsjettet viser bedriftens forventede inn- og utbetalinger for hver måned i budsjettperioden.

Disse avsnittene går nærmere inn på de ulike postene i likviditetsbudsjettet, og hvordan de kan budsjetteres.

For å forbedre likviditeten kan bedriften iverksette ulike tiltak, som å:

• Sende ut fakturaer raskt.
• Tilby kontantrabatt.
• Krav om forskuddsbetaling på store kontrakter.
• Redusere kredittiden til kunder.
• Purre raskt på ubetalte fakturaer.
• Bruke faktoring.
• Forhandle om lengre kredittid hos leverandører.

Budsjettkontroll innebærer å sammenligne faktiske regnskapstall med budsjetterte tall for å identifisere avvik. Avviksanalysen går ut på å finne årsakene til avvikene og iverksette tiltak for å korrigere dem.

Avvik mellom budsjett og regnskap kan skyldes en rekke faktorer, som:

• Høyere eller lavere salg enn forventet.
• Endringer i priser eller kostnader.
• Uforutsette hendelser.

Ved å analysere avvikene kan bedriften lære av sine feil og forbedre budsjetteringsprosessen for fremtiden.

Regnskapsanalyse er en systematisk gjennomgang av bedriftens regnskap for å få innsikt i dens økonomiske stilling og utvikling. Målet er å vurdere bedriftens lønnsomhet, soliditet og likviditet, og identifisere styrker, svakheter og forbedringspotensial. Regnskapsanalysen kan brukes av både interne og eksterne interessenter, som ledelse, eiere, investorer og kreditorer.

Regnskapsanalysen kan deles inn i tre hovedområder:

1. Lønnsomhetsanalyse: Vurderer bedriftens evne til å skape overskudd.
2. Soliditetsanalyse: Vurderer bedriftens evne til å tåle tap og møte sine langsiktige forpliktelser.
3. Likviditetsanalyse: Vurderer bedriftens evne til å betale sine kortsiktige forpliktelser.

I tillegg til disse tre hovedområdene, kan regnskapsanalysen også inkludere en analyse av bedriftens finansiering, investering og verdiskapning.

Nøkkeltall er økonomiske indikatorer som brukes til å måle og sammenligne bedriftens økonomiske resultater. De kan være absolutte tall (f.eks. årsresultat) eller relative tall (f.eks. lønnsomhet i prosent). Nøkkeltallene kan beregnes ut fra tallene i regnskapet, og brukes til å vurdere bedriftens økonomiske helse og utvikling over tid.

Lønnsomhetsanalysen fokuserer på bedriftens evne til å skape overskudd. Nøkkeltall som brukes i lønnsomhetsanalysen inkluderer:

• Bruttofortjenesteprosent: Viser hvor stor andel av salgsinntektene som er igjen etter at varekostnadene er trukket fra.
• Driftsmargin: Viser hvor stor andel av salgsinntektene som er igjen etter at alle driftskostnadene er trukket fra.
• Resultatgrad: Viser hvor stor andel av salgsinntektene som er igjen som overskudd etter at alle kostnader, inkludert finanskostnader og skatt, er trukket fra.
• Egenkapitalrentabilitet: Viser hvor stor avkastning eierne får på den kapitalen de har investert i bedriften.
• Totalkapitalrentabilitet: Viser hvor effektivt bedriften utnytter all kapitalen som er investert i virksomheten, både egenkapital og gjeld.

Soliditetsanalysen vurderer bedriftens evne til å tåle tap og møte sine langsiktige forpliktelser. Nøkkeltall som brukes i soliditetsanalysen inkluderer:

• Egenkapitalandel: Viser hvor stor andel av bedriftens eiendeler som er finansiert med egenkapital.
• Gjeldsgrad: Viser hvor stor andel av bedriftens eiendeler som er finansiert med gjeld.
• Likviditetsgrad 1: Viser bedriftens evne til å betale sine kortsiktige forpliktelser med sine mest likvide eiendeler (kontanter og omløpsmidler).
• Likviditetsgrad 2: Viser bedriftens evne til å betale sine kortsiktige forpliktelser med sine omløpsmidler, inkludert varelager.

Likviditetsanalysen vurderer bedriftens evne til å betale sine kortsiktige forpliktelser. Nøkkeltall som brukes i likviditetsanalysen inkluderer:

• Arbeidskapital: Viser differansen mellom bedriftens omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
• Kassalikviditet: Viser bedriftens evne til å betale sine kortsiktige forpliktelser med sine mest likvide eiendeler (kontanter).

I tillegg til lønnsomhet, soliditet og likviditet, kan regnskapsanalysen også inkludere en analyse av bedriftens finansiering, investering og verdiskapning. Dette kan gi innsikt i hvordan bedriften bruker kapitalen sin, hvor lønnsomme investeringene er, og hvor mye verdi bedriften skaper for sine eiere.

For å illustrere hvordan regnskapsanalyse kan brukes i praksis, kan vi se på et eksempel med en fiktiv bedrift. Ved å beregne og analysere ulike nøkkeltall fra bedriftens regnskap, kan vi få en bedre forståelse av bedriftens økonomiske situasjon og utvikling.

Eksempel:

En bedrift har følgende nøkkeltall:

• Bruttofortjenesteprosent: 30%
• Driftsmargin: 10%
• Resultatgrad: 5%
• Egenkapitalrentabilitet: 15%
• Totalkapitalrentabilitet: 10%
• Egenkapitalandel: 40%
• Gjeldsgrad: 150%
• Likviditetsgrad 1: 1,2
• Likviditetsgrad 2: 2,0

Ved å analysere disse nøkkeltallene, kan vi se at bedriften har en god lønnsomhet, men en noe høy gjeldsgrad. Likviditeten er god, noe som betyr at bedriften har god evne til å betale sine kortsiktige forpliktelser.

This in-depth explanation should provide a comprehensive understanding of the concepts covered in Chapter 10. Let me know if you have any further questions or would like me to elaborate on any specific aspect.