Forbud som skader - normalnorway/wiki GitHub Wiki
Hensikt: Kartlegge og dokumentere skader og negative følger av cannabisforbudet.
Totalforbudet mot cannabis er umulig å håndheve. Mennesker vil alltid finne noe å ruse seg på. I forhold til det meste, er denne planten lite å mase med. Forbudet skaper et svart marked med mye snusk. Det øker arbeidsoppgavene i kontrollapparatet, til kampen mot cannabis trengs enda mer politi og fengselsplass. Det fører til mye dumt for dem som blir tatt. Straff er et onde som er ment slik. Det er fullt mulig at bruk av cannabis har skadevirkninger. Men det har også bruk av fengsel. Det er heller ikke særlig nyttig for deg, senere i livet, å ha vært straffet. Forholdet mellom borger og stat kan også ta skade. Det skaper ikke tiltro til myndigheter som slår så voldsomt ned på hva svært mange mener er en uskyldig rekreasjon. Forbudet her kan også svekke tiltroen til andre, og mer velbegrunnede forbud. — Nils Christie
Hvil i fred Nils Christie – vi savner deg!
Det er forsket mye på skadene av cannabisbruk de siste 60 år og de er temmelig godt dokumentert. Skader og negative effekter som følger i kjølvannet av totalforbudet mot cannabis er derimot dårlig dokumentert.
Det overdrevne fokuset på straff og forbud fører til en jevn strøm av negativ interaksjon mellom borgere og myndigheter. I disse møtene med kontrollapparatet oppleves staten som undertrykkende og krenkende, og tilliten brytes ned. Tillit tar lang tid å bygge opp – men kan ødelegges på et øyeblikk.
Dette gjør det problematisk å nå frem med informasjon og hjelp. Verdens helseorganisasjon har nå anerkjent dette problemet og gikk i 2014 ut med en anbefaling om at stater avkriminaliserer eller legaliserer bruk av illegale rusmidler.
Normals nettside: Negative konsekvenser av forbudet
Historier
Normal ønsker å dokumentere skader av forbudet, samt folks erfaring med hjelpe- og kontrollapparatet. Så har du lyst til å dele din historie er det et lite, men betydningsfullt bidrag.
Hvordan bidra: Send din (anonymiserte) historie til Normal via e-post eller vår anonyme chat. Eller legg den til selv nederst på denne siden (krever registrering).
Se også: Historier fra medisinske brukere av cannabis.
Klikk her for å generere tilfeldige navn.
På konkursens rand
Jeg skulle fornye vogntoglappen og måtte da på utvidet helsesamtale med psykiater for å få helseattest pga min ADHD-diagnose. Etter å ha snakket varmt om cannabis som sovemedisin varslet psykiateren myndighetene, noe som førte til at politiet inndro sertifikatet mitt. Jeg har ingen prikker og hater at folk kjører i påvirka tilstand. Firmaet mitt er nå på konkursens rand!
– Robin
Håndjern og en natt på glattcelle
Jeg ble tatt for å røyke en joint i gresset med en venninne, langt unna folk og satt i grunn i fred og ro. Resultatet var å bli ilagt håndjern, en natt på glattcelle, forelegg på kr 3500 og inndragelse av førerkortet i ett år med krav om rene urinprøver hver måned det året som jeg må betale for i tillegg.
Bærum, 2014.
Mistet lappen, stigmatisert og deprimert
Lappen som jeg hadde fått et halvt år før jeg mistet den var en av de viktigste målene jeg hadde oppnådd i mitt liv. Når jeg ble tatt i full offentlighet begynte ryktene å gå i min lille by, noe som brøt meg kraftig ned. I tillegg mistet jeg noe av det viktigste jeg har fått til i hele mitt liv og summen av hele saken førte til en langvarig depresjon.
En lang periode hadde jeg ikke motivasjon til å stå opp og komme meg på skolen, dette ødela også karakterene mine for første termin og om jeg faktisk får karaktergrunnlag i alle fag er usikkert. Dette er også svært tungt siden jeg helt siden 9. klasse har hatt et ønske. Å komme meg på høyskole.
Ikke nok med at jeg ble deprimert, men om dette skal være et foretak for å minske bruk så gjør den det stikk motsatte. Jeg begynte å missbruke hasj, røyke det hver dag, hele tiden. Jeg var konstant beruset i en to ukers periode. Ikke nok med at jeg begynte å missbruke hasj, men jeg ble litt mer åpen for andre stoffer.
Rundt juletider jobbet jeg mye med meg selv, jeg kuttet ut hasj i en lang periode og endelig er hverken rus eller depresjon et problem.
En cannabisbrukers bekjennelse
Grunnet mye mobbing på skolen og en ALS-syk far som døde, slet jeg med sterk angst og depresjon. Det var mengder med sykehusbesøk og like mange forskjellige diagnoser. Uforståelig for en ung jente. Sammen med venner begynte jeg å eksperimentere med marihuana. Det fikk meg til å slappe av og finne roen. Jeg brukte marihuana i skjul. Når jeg røykte og fikk muligheten til å unngå alle medisinene de puttet i meg, avtok hallusinasjonene og depresjonene.
Innen jeg fylte tyve år hadde jeg fått et veldig negativt forhold til psykiatrien og hjelpeapparatet. Tilliten var brutt ned og jeg prøvde å distansere meg fra psykiatrien ved å takke nei til mer medisin/legalt dop og valgte å heller selvmedisinere meg med cannabis.
Les hele historien her: http://blogg.normal.no/2014/04/en-cannabisbrukers-bekjennelse/
Føler jeg ikke blir tatt hensyn til i møte med psykiatrien.
Rappet fra denne tråden på Norsk Freak Forum: http://freak.no/forum/showthread.php?t=279725
… Det jeg angrer skikkelig på i møtet med psykiatrien var at jeg nevnte bruk av cannabis tidligere. …
Bekymringssamtale angående bruk av cannabis
Rappet fra Ung.no: http://www.ung.no/oss/politi/90452.html
… Mistanken kom jo av at navnet mitt har blitt nevnt av en bekjent, for alt de vet så kan det jo bare være et tomt rykte. Hvis jeg nekter å skrive under på avtalen om urintesting fordi jeg mener at grunnen er ikke skjellig, at de rett og slett ikke kan kreve urintesting basert på rykter. Kan de da utføre en tvungen prøve med tillatelse fra en jurist? …
Tomas, Vestlandet
Utrolig feilslått politikk, jeg hadde ikke problemer etter å ha røykt i 25 år, før jeg møtte politi og POD (politidirektoratet, red. anm.).
Ærlig vordende mor truet med tvangsinnleggelse
Var såpass ærlig da jeg ble gravid. å si til jordmor at jeg hadde røykt hasj sporadisk de siste årene. Og dermed var ballen satt i gang med urinprøver, og møte med sosialen. Ble behandlet som om jeg var en avhengig rusmisbruker som må overvåkes i tilfelle tilbakefall, med streng beskjed om at hvis positiv prøve, eller unnlatt oppmøte, vile føre til tvangsinnleggelse og avrusning. Ok, jeg skjønner at dem vil skjerme barna, og det finnes faktiske tilfeller der mor trenger denne oppfølgning. Men det må da gå an å skille disse to typene mennesker. Brukere og misbrukere.
Kilde: http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/9331317-l%C3%B8rdagsnarkomani/#entry139630605
Fratatt samværsrett med barn
– Jeg kjenner til personer som har mistet samværsrett med egne barn, utelukkende fordi de røyker hasj i helgene, sier Åslid. Dette ville aldri skjedd med en “helgedranker”.
Kilde: forskning.no – Lørdagsnarkomane
Sosiale konsekvenser av et hasjforbud
De sosiale konsekvensene et forbud medfører er altfor store i forhold til skaden de forsøker å forhindre.
Her følger en fiktiv historie basert på reelle historier fortalt til Normal. En historie om hvordan en person – som kunne vært din nabo eller en i familien – kan bli behandlet i den alt-omsluttende kampen mot narkotika.
Mann 34 år, gift m/ 2 barn, fast jobb som regnskapsfører. Har røkt hasj minst én gang i uka siden 18-års alder; en sjelden gang har han tatt en stripe amfetamin eller kokain, så sjeldent at det går år i mellom hver gang. Han er hos byens «offisielle» hasj-pusher. På vei ut døra blir han møtt av 7-8 politifolk i uniform, med hjelmer og skjold, og 2-3 sivilkledde politi. Han blir brutalt kasta i bakken. Der ute på gata blir han ransaket og delvis strippet. Politiet finner 10 gram hasj. Regnskapsføreren blir kastet på glattcelle, politiet tar husnøkler og smarttelefon.
Politiet låser opp døra hjemme hos mannen. Kona og barna er hjemme, og barna på to og fem år er på vei i seng. Inn låser det seg 4-5 politifolk; utenfor står to uniformerte politibiler. Barnevernet blir tilkalt. Barna blir satt i beredskapshjem. Politiet har også nøkler til arbeidsplassen, men de venter til alle kollegene er på plass før de dukker opp fult uniformerte på arbeidsplassen for å ødelegge arbeidsforholdet til den uheldige regnskapsføreren.
Alt dette foregår mens mannen sitter i avhør med en blanding av David Caruso (CSI) og Hermansen i Olsenbanden. Avhører deg og prøver ofte å få deg til å tyste. Helst bli informant, og ofte skremmer de med at man aldri får se barna sine igjen; med mindre man samarbeider med politiet, så klart. Maktmiddelet: Politiet kan velge hvilken informasjon de gir Barnevernet. Hvis han ikke samarbeider (les: «tyster») da gir de gjerne informasjon til Barnevernet. Kona kan få tilbake barna kun hvis hun velger og ikke ha kontakt med sin mann – barnas far! Mannen mister jobben som regnskapsfører, og statistisk sett kommer han heller ikke til å få jobb som det i fremtiden heller.
Utfallet av dette kan bli mange. Ett ekstremt ytterpunkt er selvmord! Tapet av familie, jobb, og sosialt nettverk, samt stigmatiseringen og generaliseringen fra samfunnet kan bli for stor til å leve med.
Eller så gir han opp, taler sin sak siden han nå er dømt og stempla som narkoman av samfunnet. I retten blir han kanskje idømt en overkommelig bot samt en betinget dom. Den straffen er som et dask på hånda i forhold til den «sosiale» straffen.
Mange går da den korte veien til andre som er sosialt utstøtt. Der finnes det ting som gjør at du overlever følelsesmessig. Aksepten finner man hos andre som har opplevd det samme – ikke hos resten av samfunnet. Rusbruk døyver skammen og sorgen over det tapte.
Og slik kan vi fortsette i det uendelige. Akkurat dette var en oppdiktet situasjon, men alle dens bestanddeler har vi hørt minst én gang – ofte mange. Vi kan garantere det er mange som kjenner seg igjen i det som fortelles. Dette er menneskene som må lide for politiets kunstig høye oppklaringsprosent.
Straffet for ærlighet
Jeg har tidligere hatt problemer med rus, men jeg har aldri kjørt i ruset tilstand. Men siden jeg var ærlig og søkte om hjelp ble jeg straffet med beslag av førerkort, noe som tok fra meg mine jobbmuligheter.
Jeg har hatt dispensasjon i ett år nå, og fikk det i to nye år mot at jeg fortsetter å levere urinprøver hos fastlege. Jeg føler at jeg har fulgt opp mitt ansvar til helsemyndighetene og at dette begynner å føles som forfølgelse.
– Roger
Prikkfri sjåfør mister lappen og fremtidutsiktene
I sommer ble jeg satt på Ritalin. Det gikk veldig dårlig! Jeg ble helt ødelagt og gjorde mye dumt, før jeg til slutt ble lagt inn. I denne perioden hadde jeg også en razzia av politiet, der de fant noen cannabisfrø og litt utstyr for cannabisbruk.
Da jeg endelig hadde fått stabla livet mitt på beina etter Ritalin-fiaskoen, kom det brev fra politiet om at de vurderer å ta førerkortet mitt.
Jeg hadde nå begynt å jobbe etter fire år utenfor arbeidslivet og hadde nettopp skrevet kontrakt. Jeg var helt rusfri på det tidspunktet, og tilbød meg å bevise det så jeg skulle slippe å miste jobb og levebrød. Men de var nådeløse og sendte saken inn til fylkeslegen. Og der sto det at jeg hadde testet positivt på cannabis i sommer, som da var 3 måneder tidligere. Så jeg mista lappen, mista jobben og er nå tilbake på NAV med ennå dårligere muligheter.
Transporten er eneste jobb jeg har fungert godt i over tid. Så nå har jeg og NAV ingen ting og jobbe mot lenger. Jeg syns det er så jævlig råtten og dårlig gjort! Jeg har prikkfritt førerkort – jeg har ikke en parkeringsbot engang. Jeg har levd på veien i noen år, og har masse erfaring som sjåfør. Ikke en enste gang har jeg blitt tatt for noe.
Og på grunn av at jeg testa positivt på én urin prøve for mange måneder siden så sender de meg rett på NAV og kø for uføretrygd. Heia Norge!
– Myra